99 % fornybar – lettere gjort enn sagt
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Myten det handler om denne gangen er den vi så ofte får høre, at det er umulig å gjøre de rike landenes strømforsyning fornybar i overskuelig fremtid. Den etablerte «sannheten» vi får servert er at når strømnettene skal balansere den vind- og sol-avhengige energien med fluktuerende etterspørsel, vil de fortsatt være avhengig av kjerne-, kull- eller gasskraft for å sørge for grunnlasten. Å satse bare på fornybar vil være ekstremt kostbart, spesielt grunnet kostnadene ved lagring, heter det.
Problemet med denne tilnærmingen er at de planlagte investeringene i kull-, gass- og oljefyrte kraftverk vil føre til, som også IEA påpeker i sin siste World Energy Outlook, at vi «låser inn» kraftforsyningen i en fossil forsyningskjede som det blir fryktelig vanskelig og dyrt å komme ut av når vi om et par tiår MÅ ha gjort el-forsyningen utslippsfri. Så hvorfor ikke gjøre som Tyskland, Danmark, Sverige og noen få andre, å starte denne omleggingen nå? (Hvis man da ikke er heldig som Norge, som dekker nesten hele strømforbruket med relativt billig vannkraft)
"Cost-minimized combinations of wind power, solar power and electrochemical storage, powering the grid up to 99.9%» (pdf) er navnet på en forskningsbasert artikkel som i oktober ble publisert i det prestisjetunge Journal of Power Sources. Forfatterne Budischak et al er seks universitetsforskere i USA og Danmark.
Det unike de har gjort, er å simulere ulike alternativer for produksjon og lagring av strøm for å møte den faktiske strømetterspørselen time for time over 4 år. Strømnettet de snakker om er PJM Interconnection som i perioden dekket store deler av det østlige USA, og i perioden hadde en gjennomsnittlig last på 32 GW. Dette har de så matchet med observerte data for vind og solinnstråling på ulike steder i regionen.
På kostnadssiden har de lagt inn noen enkle forutsetninger som utvilsomt kan diskuteres, men som trolig er holdbare for dette formålet. De har for eksempel plusset på kostnadene ved kull, olje og gass ved å legge til beregnede miljø- og helsekostnader, mens de har gjort fornybar strøm dyrere ved å legge til kostnadene ved subsidier.
For å håndtere den variable produksjonen fra vind og sol, har modellen fire kjente variable
- Geografisk ekspansjon, slik at man fanger opp ulike tids- og værsoner
- Diversifisering, her ved sol pluss vind som har forskjellig produksjonsprofil
