Elbildiskusjonene følger samfunnsdebatten vi ser på stadig flere områder, når den flytter seg ned i skyttergravene.

La oss bare rydde én sak av veien. Elbiler er ikke utelukkende bærekraftige. Men i et livsløpsperspektiv er den et langt bedre valg enn en diesel- og fossilbil, da elektrisitetsmiksen i Norge består av 98 prosent fornybar energi.

Ser man på hele verdikjeden og ressursene som kreves for å produsere en elbil, så har bilen et ganske betydelig miljøavtrykk. Det må vi som bransje være helt ærlige på. Når Europa elektrifiserer bilparken, så øker samtidig etterspørselen etter sårbare mineraler og ressurser. Ifølge Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) vil etterspørselen etter mineraler til produksjon av elbilbatterier og energilagringssystemer øke med 30 ganger frem mot 2040.

Implementering av sirkulære strategier gjennom resirkulering og gjenvinning er skissert som én av seks politiske anbefalinger som kan redusere etterspørselen etter jomfruelige materialer. Men hva med selve bruksfasen som berører forbrukerne direkte?

Vi kan ikke lene oss på å være best på gjenvinning

I Norge har vi en returordning for biler og batterier som sikrer at hele 97,6 prosent av bilens materialer gjenvinnes. Dette er unikt i europeisk sammenheng og sikrer at materialer som stål og aluminium kan bli nye innsatsfaktorer i industrien.

Avfallsforskriften sørger for ansvarlig avhending av høyenergibatterier. I Norge har det vokst frem gjenvinningsmiljøer i verdensklasse som sikrer at materialer som kobolt, mangan og litium kommer tilbake i kretsløpet.

Før bilen har endt sin levetid er derimot det mest miljøvennlige man kan gjøre å sørge for at bilen er på veien lengst mulig. Følger man avfallspyramiden bør reparasjon alltid komme først, deretter gjenbruk av deler og batterier.

I kjølvannet av NRK-serien «Sløsesjokket» har det vært mye oppmerksomhet rundt kondemnering av nye elbiler og systemutfordringer som gjør det dyrt å reparere fremfor å innløse bilen. Siden den gang har samtlige forsikringsaktører hevet kondemneringsgrensen fra 60 til opp mot 100 prosent – et viktig grep for sikre at reparasjonsandelen økes.

Slik vi ser det, må bilbransjen fremover ha to tanker i hodet: Vi må sammen skape et velfungerende system for logistikk og reparasjon med bruktdeler som innehar nødvendige krav til sikkerhet og kvalitet, samtidig som vi fortsetter med det som har vært vårt fokus i en årrekke; gjøre det mulig å reparere bilens del fremfor å bytte den. Fra et miljøperspektiv er det som regel alltid dette som vil lønne seg, men dessverre ikke alltid for kunden da reparasjon er mer arbeidsintensivt enn å kaste.

Reparasjon må lønne seg i et grønt forbrukerskifte

Vår nye finansminister Trygve Slagsvold Vedum har vært en tydelig stemme mot mindre bruk og kast. Senest i februar leverte han, sammen med flere fra Senterpartiet, et representantforslag som blant annet belyste viktigheten av at avgiftssystemet brukes for å fremme holdbarhet og reparasjon. Nå som Senterpartiet er i regjering er tiden inne for å se nærmere på den politiske verktøykassen.

Hurdalsplattformen presenterer tydelige sirkulære ambisjoner, blant annet på resirkulering av batterier og utvidet produsentansvar, men mangler insitamenter som følger hovedregelen i avfallspyramiden – lage mindre avfall. Et momsfritak på deler til reparasjon av elbiler er et virkemiddel som kan lønne seg for både kunden og miljøet. Det vil gjøre det enda mer attraktivt å reparere der det er mulig.

Det er ingen hemmelighet at det er politisk upopulært å snakke om forbruk, men skrur vi ikke til strukturene i vårt lineære avgiftssystem, står vi i fare for å bli det landet i verden som mest sannsynlig når målet om et utslippsfritt nybilmarked innen 2025, men samtidig opprettholder et system med en betydelig miljøkostnad. Vi vet at det ene heldigvis ikke utelukker det andre.

Sporing, kvalitetssikring og klimakvittering

Vi jobber daglig med å redusere antallet delebytter gjennom tunge investeringer i utstyr og kompetanseheving, bygger spesialistmiljøer på reparasjon av høyvoltsbatterier og har jobbet målrettet med å utvikle egne konsepter for å kunne reparere støtfangere og lykter med sensorer uten å bytte delen.

Sammen med Norges Bilbransjeforbund og våre forsikringspartnere utforsker vi også hvordan reparasjon med brukte deler kan settes bedre i system. I dag finnes det ingen sporbarhet og kontroll på brukte deler som sikrer at historikken til disse ivaretas. Er det snakk om deler eller batterier fra en bil som har vært i kollisjon, kan det være svakheter og sikkerhetsmessige utfordringer som krever en grundig tilstandsrapport.

Problemet i Norge i dag er ikke nødvendigvis mangel på brukte deler eller tilgangen på disse, men et profesjonalisert system med effektiv logistikk og full transparens overfor kunde. Som bransje bør vi også vurdere å innføre en klimakvittering for å trygge og bevisstgjøre kunden på arbeidet som er utført, og for å kunne dokumentere fotavtrykket til selve reparasjonen.

Sirkulærøkonomi skjer ikke i et vakuum. Det krever modige politikere, opplyste forbrukere og bransjeaktører som vil mer enn bare å selge biler. Vi har vært en del av problemet, og vi tror bransjen blir en varig og viktig del av løsningen.