Elbildiskusjonene følger samfunnsdebatten vi ser på stadig flere områder, når den flytter seg ned i skyttergravene.

La oss bare rydde én sak av veien. Elbiler er ikke utelukkende bærekraftige. Men i et livsløpsperspektiv er den et langt bedre valg enn en diesel- og fossilbil, da elektrisitetsmiksen i Norge består av 98 prosent fornybar energi.

Ser man på hele verdikjeden og ressursene som kreves for å produsere en elbil, så har bilen et ganske betydelig miljøavtrykk. Det må vi som bransje være helt ærlige på. Når Europa elektrifiserer bilparken, så øker samtidig etterspørselen etter sårbare mineraler og ressurser. Ifølge Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) vil etterspørselen etter mineraler til produksjon av elbilbatterier og energilagringssystemer øke med 30 ganger frem mot 2040.

Implementering av sirkulære strategier gjennom resirkulering og gjenvinning er skissert som én av seks politiske anbefalinger som kan redusere etterspørselen etter jomfruelige materialer. Men hva med selve bruksfasen som berører forbrukerne direkte?

Vi kan ikke lene oss på å være best på gjenvinning

I Norge har vi en returordning for biler og batterier som sikrer at hele 97,6 prosent av bilens materialer gjenvinnes. Dette er unikt i europeisk sammenheng og sikrer at materialer som stål og aluminium kan bli nye innsatsfaktorer i industrien.

Avfallsforskriften sørger for ansvarlig avhending av høyenergibatterier. I Norge har det vokst frem gjenvinningsmiljøer i verdensklasse som sikrer at materialer som kobolt, mangan og litium kommer tilbake i kretsløpet.

Før bilen har endt sin levetid er derimot det mest miljøvennlige man kan gjøre å sørge for at bilen er på veien lengst mulig. Følger man avfallspyramiden bør reparasjon alltid komme først, deretter gjenbruk av deler og batterier.

I kjølvannet av NRK-serien "Sløsesjokket" har det vært mye oppmerksomhet rundt kondemnering av nye elbiler og systemutfordringer som gjør det dyrt å reparere fremfor å innløse bilen. Siden den gang har samtlige forsikringsaktører hevet kondemneringsgrensen fra 60 til opp mot 100 prosent – et viktig grep for sikre at reparasjonsandelen økes.

Slik vi ser det, må bilbransjen fremover ha to tanker i hodet: Vi må sammen skape et velfungerende system for logistikk og reparasjon med bruktdeler som innehar nødvendige krav til sikkerhet og kvalitet, samtidig som vi fortsetter med det som har vært vårt fokus i en årrekke; gjøre det mulig å reparere bilens del fremfor å bytte den. Fra et miljøperspektiv er det som regel alltid dette som vil lønne seg, men dessverre ikke alltid for kunden da reparasjon er mer arbeidsintensivt enn å kaste.