Et eksempel finner vi på Bøler. Helt uten å skryte av det rehabiliterer nå Undervisningsbygg Bøler skole i Oslo nesten til passivhusnivå. Dette er en gammel skole fra 50-tallet, med tynne vegger og vinduer uten isolerglass. For bare to år siden ville kommunen slått på stortromma over et slikt fantastisk miljøprosjekt. Men skal du finne informasjon om prosjektet på Bøler, må du lete grundig!

Årsak: Passivhus-teknologien har blitt vanlig og kostnadseffektiv. Passivhus er ikke nytt og grenseprengende, det er enkelt og greit hyllevare. Alle nye skolebygg i Oslo framover skal nå passivhusnivå, og Bøler er bare en av mange skoler som skal energirehabiliteres.

I løpet av de siste årene har kravene til nye byggs energiforbruk økt kraftig. Det gir resultater. Fokuset på energisparing i de tekniske byggeforskriftene og støtte fra Enova til forbildeprosjekter er blant tiltakene som har ført til en voldsom skjerping av hvor mye energi nye bygg skal få sløse bort.

Ny standard fra 2015 – passivhusnivå

Da Bøler skole ble bygget på 50-tallet, brukte man løsninger der mesteparten av varmen man puttet inn forsvant rett ut igjen gjennom tak og vegger. Siden har det heldigvis kommet stadig strengere krav. Teknologiene, materialene og metodene har blitt bedre. Fra 2015 skal alle nye hus tilfredsstille «passivhusnivå», hvilket betyr at byggene skal slutte å slippe ut igjen mesteparten av den varmen man betaler for å varme opp huset med.

Fokuset på energisparing fører ikke bare til bedre bygg. Minst like viktig er det at det fører til at det kommer massevis av nye energigjerrige produkter på markedet. Bedre og tynnere isolasjon, bedre vinduer, bedre ventilasjon, og ikke minst opplæring og nye måter å bygge på, gjør at det som var vanskelig for noen år siden nå er lett og kostnadseffektivt. Den beste illustrasjonen på dette er prisfallet på solceller. I 2005 var det bare NASA og norske hytteeiere som hadde råd til å ha solceller. Så satte Italia og Tyskland i gang med støtteordninger og skapte et massemarked for solceller, som førte til at produksjonen og logistikken kunne skaleres opp. Dermed falt prisen på solceller som en stein. Nå bygger utviklingsland solcelleparker, fordi det er et kostnadseffektivt alternativ.

Fordi standardene heves, er forbildeprosjektene i dag langt forbi passivhusnivå, Powerhouse-samarbeidet har allerede bygget Norges første plusshus på Kjørbo i Bærum. Imens har kravene politikerne har stilt ført til at passivhus og rehabilitering til passivhusnivå er blitt vanlig. Når passivhus blir vanlige, kommer det bedre og billigere løsninger. Blant flere bevis finner vi Bøler skole. For tre år siden ville dette prosjektet gitt stor oppmerksomhet og presseoppslag i Aftenposten. Nå er det så enkelt og kostnadseffektivt at man bare gjør det, uten at det er verdt en notis en gang. Standarden er hevet. Det grønne skiftet er i gang, og passivhus er hyllevare.