Oljeselskapet BP presenterte 2012-utgaven av sin årlige energistatistikk i London onsdag, den 61. utgaven i rekken. BPs statistiske materiale brukes mye som referansekilde. Rapporten skal legges frem på et seminar i Oslo til uken.

Tallene i BPs materiale underbygger en del sterke trender i det globale energibildet, både når det gjelder produksjon og forbruk.

Fra klimaståsted er det mye dårlige nyheter i BPs materiale, men også en del lyspunkter. Det dårlige først.

Asias kullforbruk: Det er meget bekymringsfullt at den sterke veksten i kullforbruket i Asia, særlig i Kina, fortsetter. Det kinesiske kullforbruket vokste med 9,7% fra 2010 til 2011, og kineserne brant i fjor kull tilsvarende 1839,4 millioner tonn oljeekvivalenter, eller 49,4% av alt kullet som ble brukt i verden. Til sammenlikning ble 29,5% av kullet brent i OECD-landene. Siden 2006 har Kinas kullforbruk vokst med 500 millioner tonn oljeekvivalenter – veksten i denne perioden tilsvarer den samme kullmengden som USA brant i 2012.

Når det gjelder kullforbruket i Kina, kom det for øvrig alarmerende tall i en forskningsrapport forleden som viser at kull som brennes i mange små enheter ikke telles med i statistikken. Det kinesiske kullforbruket – og dermed klimautslippene – kan dermed være enda høyere enn de offisielle tallene viser.

Før markøren over linjene i figuren nedenfor for å se tall per år og land, eller gå direkte til tallgrunnlaget.

{"dataSourceUrl":"//docs.google.com/spreadsheet/tq?key=0AsEFV_gbhE48dGJYZjVic0NySFJhSmZ5Z21sMWI2Y1E&transpose=0&headers=1&range=A2%3AD13&gid=0&pub=1","options":{"titleTextStyle":{"bold":true,"color":"#000","fontSize":"14"},"vAxes":[{"titleTextStyle":{"color":"#222","italic":true,"fontSize":"12"},"title":"Mtoe","useFormatFromData":true,"viewWindowMode":"pretty","viewWindow":{}},{"useFormatFromData":true,"viewWindowMode":"pretty","viewWindow":{}}],"series":{"2":{"lineWidth":4},"1":{"color":"#1155cc","lineWidth":4},"0":{"color":"#ff0000","lineWidth":4}},"title":"Kullforbruk 2001-2011 i mtoe (mill. tonn oljeekv.)","booleanRole":"certainty","curveType":"","legendTextStyle":{"color":"#222","fontSize":"12"},"animation":{"duration":500},"lineWidth":2,"useFirstColumnAsDomain":true,"hAxis":{"title":"Kilde: BP","useFormatFromData":true,"gridlines":{"count":"6"}},"width":600,"height":371},"state":{},"chartType":"LineChart","chartName":"Diagram1"}

Totalt vokste det globale kullforbruket med 5,4%. En forlengelse av denne trenden vil raskt knuse FNs omforente mål om å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

Men utviklingen i det globale energibildet er slett ikke uten lyspunkter.

Nedgang i oljeforbruket i OECD: BPs tall underbygger at oljeforbruket i OECD-landene har passert sitt «peak demand». Nå vil selvsagt den økonomiske krisen påvirke bildet sterkt, men leses tallene over litt lengre tidsperioder, er det ingen tvil om retningen.

I USA viser oljeforbruket en fallende trend. Forbruket har falt med 11,3 prosent siden toppen i 2005, 1,9% i 2011 alene. Trenden er den samme i EU. Der var toppen i 2006, og siden har forbruket falt med 10,6%, 2,8% i 2011 isolert. I Tyskland, Frankrike og Italia har oljeforbruket falt hvert år hele det siste tiåret, mens trenden i Storbritannia har pekt sterkt nedover siden 2005.

I Japan økte oljeforbruket litt i 2011, noe som helt sikkert skyldes brenning av olje i kraftverk på grunn av Fukushima-ulykken. Men ser man på trenden, brukte Japan likevel 18,3% mindre olje i 2011 enn i toppåret 2003.

Samlet vokste det globale oljeforbruket med 0,7% i 2011.

Når det gjelder gassforbruket, er bildet broket. Veksten er sterk i USA, mens nedgangen er stor i Europa, slik Energi og Klima har skrevet om tidligere. Årsaken er at gassen er så billig i USA at den erstatter kull i kraftproduksjon i betydelig målestokk, mens bildet er omvendt i Europa. Derfor økte kullforbruket litt i for eksempel Tyskland. For de europeiske klimautslippene spiller det i prinsippet ingen rolle om det brennes kull eller gass, så lenge utslippene er omfattet av kvotehandelssystemet.

BP rapporterer også om utviklingen innen fornybar energi – og deler statistisk opp mellom «hydro» and «other renewables». For utviklingen innen fornybar energi er andre kilder langt mer fyllestgjørende, men også BPs tall viser den sterke veksten i fornybar kraftproduksjon basert på særlig vind og sol. Igjen er det verd å kaste et blikk til Kina. For ti år siden produserte Kina vindenergi tilsvarende 0,9 millioner tonn oljeekvivalenter. I 2011 var tallet for Kinas bokførte vind- og solenergiproduksjon 17,7 millioner tonn.

The Information Lab har laget en interaktiv visualisering av BP-materialet, publisert av The Guardian.