Mens det i begynnelsen av 2012 kun var 3000 små anlegg installert med en samlet effekt på 10 MW, var det ved utgangen av 2012 registrert ca 40 000 anlegg med en samlet effekt på ca 185 MW. Nå vil klima-, energi- og bygningsminister Martin Lidegaard ha minst 800 MW før utgangen av dette tiåret.

Gunstige skatteregler, en attraktiv nettomåleordning for tilbakesalg av solstrøm til nettet samt fallende priser på solcelleutstyr er årsakene til den eksplosive veksten i 2012.

I planen for å innpasse sol «mer strategisk inn i Danmarks energiforsyning» som ble presentert 6. november, foreslår Lidegaard en omlegging som både har til hensikt å kutte kostnader og sikre fortsatt vekst i utbyggingen:

• Ikke bare villaeiere, men også andre boligformer skal kunne dra nytte av ordningen. Også større anlegg som er mer lønnsomme, skal kunne motta støtte. Derfor fjernes taket på 6 kW som er dagens grense.

• Støtten til huseiere legges om fra en årsnettoavregning til timebasert nettoavregning. Med nettoavregning på timebasis er det kun mulighet til å dekke elproduksjon til dekning av eget forbruk innenfor en time. Det betyr i praksis at Danmark legger opp til at en stor del av husholdningene i fremtiden dekker toppforbruket på dagtid med egenprodusert solstrøm, noe som reduserer investeringsbehovet i nettet. I den nye ordningen vil produksjon som huseierne ikke forbruker innen en time, selges tilbake til nettet for en tariff tilsvarende 130 øre/kWh i 10 år, og deretter til gjeldende markedspris.
• For anlegg som kobles til senere enn 2013, reduseres avregningsprisen i takt med en trappemodell, hvor støtten faller i takt med den forventede fallende pris på nye solcelleanlegg.

Regjeringen understreker at «fremtidens støtteordning skal medvirke til, at solcelleudbygningen og elforbruget passer til det "smarte energisystem", vi er ved at udvikle».

Vind og sol må brukes når det er masse av den. Derfor gir det god mening å belønne folk mest når de bruker el på samme tid som solcellene produserer den, heter det i begrunnelsen for omleggingen.

Men det som også er klart, er at Danmark – i motsetning til Norge – er i ferd med å legge premissene for en alternativ og desentralisert energiforsyningsmodell. Noe vindenergi her, noe solenergi der, litt bio- og avfallsenergi, og supplert med noen timers lagringskapasitet lokalt, og med ett så er vi der husholdninger og lokalsamfunn er mer eller mindre selvforsynte med grønn energi. Ikke i morgen eller neste år, men i et 5-10 års perspektiv?