Lavkarbonstatoil er derimot et prosjekt man nødig vil forhaste. Riktignok understreket konsernsjef Eldar Sætre følgende under talen sin:

- Statoil skal også bidra til lavkarbonfremtiden. Det skal Statoil gjøre ved å skape en enda mer karboneffektiv norsk olje- og gassnæring.

- Statoil skal også bidra til lavkarbonfremtiden. Det skal Statoil gjøre ved å skape en enda mer karboneffektiv norsk olje- og gassnæring.

Slik lyder et velsmurt propagandamaskineri.

For her er vi inne på essensen. Når Statoil snakker om å bidra i klimaarbeidet, dreier det seg først og fremst om tiltak som skal rettferdiggjøre at nettopp Statoil kan fortsette gigantinvesteringene som skal få frem fossil energi som vi i en verden med vellykket klimapolitikk altså må bruke betydelig mindre av - og det i løpet av få år. (Og hvilket oljeselskap i verden vil ikke lete etter - og finne - en tilsvarende god grunn for å rettferdiggjøre egen, eksisterende forretningsmodell?)

Marginale utslippskutt

I Statoil snakkes det først og fremst om hvordan de 2-3 prosentene klimagassutslipp som dannes når oljen og gassen hentes ut av sokkelen muligens kan skrumpes enda noen desimaler. Det snakkes ikke om gigantutslippene som skapes når oljen og gassen tas i bruk, når den brennes opp som for eksempel bensin til transportformål eller gass til el-produksjon. Dette utgjør drøye 97 prosent av utslippene, men ble knapt nevnt på fremtidsmessen i Stavanger.

Å minske utslippene under produksjonen på plattformene er vel og bra, men når dette brukes som argument for at man kan hente opp og brenne enda mer olje og gass, koker det ned til pur grønnvasking.

En konferanse som skal dreie seg om energi og fremtid - og der klimatiltaket som først og fremst løftes frem er at det må hentes opp enda mer av det som ødelegger kloden - en slik konferanse innebærer også store porsjoner fortielser, fornektelser og forførelser.

Det er synd. Det er også synd at Statoil ikke kostet på seg å hente inn flere kunnskapsrike, kritiske røster. Dermed gikk publikum glipp av fruktbare diskusjoner, det skortet på vesentlig kunnskap som hører med i en relevant diskusjon og presentasjon av energiframtiden. Det er så mye interessant som skjer i verden nå og som med fordel kunne vært løftet inn i Statoils fremtidsmesse. Bare den siste uken har det florert av saker som konferanseplanleggerne for neste års program med fordel kan la seg inspirere av.

Financial Times publiserte for eksempel nylig en grundig gjennomgang av hvordan skiftet til renere kraft forstyrrer hele energibransjen med intervjuer med en rekke analytiskere som kunne ha bragt inn annen og nyanserende kunnskap.

We don’t have all the answers, var et annet slagord som føk over storskjermen i Stavanger konserthus denne dagen. Men det viktigste svaret var man enige om - med Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø i spissen:

Vi skal leve av olje i minst 50 til 100 år til.

Det er langt fra Stavanger til Paris.