I bloggen «Det grønne skiftet» vil jeg hver uke i tiden fremover vise frem og kommentere noen av de viktigste sakene som i en eller annen forstand handler om klimapolitikk og energiomstilling. Jeg kommer til å plukke saker fra hele verden, fra nyhetsmedier og mer spesialiserte publikasjoner. Det er en stor nyhetsflom der ute, og den reflekteres ganske tilfeldig i norske mainstream-media. Jeg kommer normalt til å publisere bloggen fredag formiddag. Send gjerne reaksjoner og tips.

Denne uken er det liten tvil om hva som fortjener plassen som toppsak. De to store tyske kraftselskapene RWE og E.On har lagt frem sine halvårstall. Det er dyster lesning for selskapenes aksjonærer og ansatte, men ellers godt nytt. RWE og E.On taper stort på sine fossile kraftverk og kommer til å stenge ned et betydelig antall kull- og gasskraftverk. Vattenfall fortalte den samme historien tidligere i sommer. Selskapenes direktører klager på fornybarsubsidier og lave strømpriser. Disse sakene fra Bloomberg og Reuters gir utfyllende informasjon.

Norge «rammes» i den forstand at Statkrafts gasskraftbusiness i Tyskland går dårlig, men Statkraft klarer seg relativt sett bra.

Kjernen her er at solenergien sterkt påvirker prisdannelsen i kraftmarkedet og reduserer fortjenesten i fossil kraftproduksjon. Jeg har skrevet om dette fenomenet mange ganger på Energi og Klima, for eksempel i dette intervjuet med konsernsjefen i Vattenfall, Øystein Løseth. Solenergien vil ha samme funksjon i alle markeder der den når en viss utbredelse. Krisen i de tyske kraftselskapene innvarsler at hele denne sektoren står overfor store endringer fremover. Denne bloggen i Financial Times belyser problemstillingene nærmere. Denne artikkelen i australske Reneweconomy gir også mer bakgrunn for det som nå skjer med den fossile delen av kraftsektoren, både i Europa, USA og Australia.

De store kraftselskapene har simpelthen sittet for stille for lenge. De har satset på den fossile hesten uten å ta innover seg at det er i fornybar energi fremtiden ligger.

Mens vi holder på med halvårstall, er det veldig fristende å rykke et par uker tilbake og si litt om de store oljeselskapenes prestasjoner. De leverte også dårlige tall. Både Exxon, Shell, BP og Statoil hadde svake halvårsresultater, til tross for at oljeprisen har ligget på over 100 dollar. Også disse selskapene står overfor en strukturell utfordring. Se denne saken i Economist for mer. Oljeselskapenes profitt faller fordi utvinningskostnadene øker på all ny olje de produserer. Brønnene som tømmes hadde lavere produksjonskostnader enn de nye feltene som åpnes. Derfor faller profitten og selskapene får trøbbel med å finansiere planlagte investeringer og utbytte til aksjonærene. Effekten er lavere aksjekurser – og kanskje etter hvert en strategiomlegging der investeringene trappes ned. Da kan selskapenes planer muligens bringes i samsvar med etterspørselen langs en togradersbane. Nå planlegger de for en oljeetterspørsel skyhøyt over dette nivået. Se denne saken om Statoils fremtidsscenario for mer.

Rapporten Rystad Energy har laget for Miljøverndepartementet og som ble lagt frem under Arendalsuka belyser dette på en god måte.

Rapporten Sony Kapoor har laget for Kirkens Nødhjelp om Oljefondets investeringsprofil er et svar både på klimatrusselen og den strukturelle krisen som store kraftselskaper og oljeselskaper møter. Lykkes klimapolitikken og energiomstillingen, vil trenden som nå rammer både de store kraftselskapene og oljeselskapene skyte ytterligere fart. Hvis ikke selskapene omstiller seg, vil verdiene etter alt å dømme falle.

Rapportene både fra Rystad Energy og Sony Kapoor har blitt plukket opp i internasjonale media. Businessweek har for eksempel denne dekningen av rapporten om Oljefondets investeringer, mens Rystads rapport er plukket opp hos Business Green.

Risikoen rundt fossile energi-investeringer er et tema jeg helt sikkert kommer tilbake til i denne bloggen. Det er et viktig spørsmål som i løpet av det siste året har beveget seg inn i synsfeltet både i politikk og finans.