Det haster hvis Norge skal kunne påvirke EUs store klimapakke
Å kutte ned behandlingstiden for konsesjon i spesielle «go to-soner» er et av de mest kontroversielle forslagene i EUs store «RepowerEU»-pakke. Bildet er fra Statkrafts vindpark i Roan, Trøndelag.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Krigen i Ukraina har forsterket energikrisen i Europa. Med energiplanen «REPowerEU» ønsker EU å fase ut russisk gass raskt. Det betyr tilsvarende rask politisk behandling. Her hjemme møter regjeringen sterk kritikk både fra de som mener at Norges behandling av EUs energipakker går for raskt – og de som mener at det går så altfor sakte.
Vil øke tempoet i energiomstillingen
Det er gått ett år siden EUs sommerpakke «Klar for 55» (Fit for 55) ble lagt frem. Dette var en klassisk energi- og klimapakke med forslag til endringer og revisjoner av direktiver som kvotedirektivet, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, forordningen om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor og utslipp og forordningen om opptak i skog og andre landarealer. For å nå målet om 55 prosent utslippskutt, foreslo blant annet Kommisjonen å øke fornybarmålet til 40 prosent fornybar energi i 2030.
Da krigen i Ukraina brøt ut, ble behovet for rask energiomstilling i EU med ett kritisk. Med den nye energiplanen «REPowerEU» er målet å fase ut russisk gass gjennom en raskere overgang til fornybar energi, mer energisparing og dessuten ved å redusere risiko gjennom diversifisering. Planen tar også sikte på å realisere EUs energiunion.
Raskere utbygging av fornybar energi
I mai la Kommisjonen frem en rekke nye forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Målet er å øke tempoet i omstillingen sammenlignet med forslagene som ble lagt frem i sommerpakken i juli 2021.
Fornybarmålet i EU skal økes ikke bare til 40 prosent, slik Kommisjonen foreslo da den la frem sommerpakken i fjor, men til 45 prosent innen 2030. Mens Kommisjonen i juli 2021 foreslo å spare 9 prosent mer energi enn lagt til grunn i det opprinnelige energieffektiviseringsdirektivet, er målet nå 13 prosent. Energisparing og -effektivisering skal gi et vesentlig bidrag til utfasingen av gass.
Men det ligger også mer konkrete og kontroversielle forslag på bordet. Forslaget om å etablere «go to»-soner, der det skal gå raskt å få nødvendige tillatelser til å bygge ut fornybar energi, møter stor motstand fra vindkraftmotstandere. Kommisjonens mål er at det skal ta maksimalt ett år, og ned mot seks måneder, å få behandlet søknader. Behandlingstiden skal ned også utenfor disse «go-to-sonene». Forslaget som ligger på bordet i Brussel sier maksimalt to år.