Det store oljeveddemålet
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.

Olje- og energiminister Tord Lien og administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje og Gass demonstrerer i DN lørdag 24. oktober at de tilhører den kategorien oljetopper som ikke vil innse at skjerpet klimapolitikk vil bety store endringer for den fossile energisektoren. De burde lytte til BPs tidligere toppsjef, Lord Browne, som har advart ledere i oljesektoren mot å ignorere den «eksistensielle trussel» som klimapolitikk representerer.
Denne gangen er det et halmstrå i en rapport fra det franske forskningsinstituttet IDDRI som får Lien og Schjøtt-Pedersen til å konkludere skråsikkert. Rapporten viser at oljeforbruket i 2030 vil være litt høyere enn i dag. Schjøtt-Pedersen sier han «har visst lenge» at behovet for olje og gass vil øke i årene fremover, mens Lien ikke er overrasket over konklusjonen om at oljeforbruket vil øke. «Det er det vi har hevdet hele tiden», sier Lien.
Rapporten fra IDDRI som DN presenterer fredag 23. oktober under tittelen "Større oljesug i 2030 enn i dag", oppsummerer klimaløftene som er sendt inn til FN og konkluderer med at oljeetterspørselen i 2030 vil være på 96-98 millioner fat om dagen. Det er vesentlig mer enn i tograderscenariene fra for eksempel Statoil eller IEA, men mindre enn i IEAs hovedscenario som norske politikere og oljefolk ofte har brukt som en slags fremtidsfasit. IDDRI mener at ulik styrke i klimapolitikken ikke vil ha noen særlig virkning på oljeetterspørselen frem til 2030 fordi transportsektoren er så oljeavhengig og at omstilling uansett tar tid, men at togradersmålet likevel er mulig. Noen tallfesting om utviklingen i oljeetterspørsel etter 2030 vil ikke IDDRI gi. Men generelt er budskapet at det i perioden 2030-2050 må foretas svært raske utslippskutt for å holde togradersmålet, og at det er lettere å lykkes jo raskere kuttene kommer i gang.