Dropp prinsippene, kutt utslipp
Den grønne skattekommisjonen er en tapt mulighet for alle som ønsker grønne skatter og avgifter. Ikke bare har kommisjonen blitt brukt til å trenere gode klimatiltak (i påvente av rapporten), men rapporten er også så forutsigbar at man knapt hadde trengt å bestille den. Det hadde holdt å lese en lærebok i samfunnsøkonomi fra pensumlista på Universitetet i Oslo. Selvsagt er det gode enkeltforslag i rapporten, men hovedkritikken er først og fremst at utgangspunktet er galt.
Vi vet det fra før. Samfunnsøkonomer vil foreslå økonomiske virkemidler for å løse problemer. De vil gjerne at avgifter skal betale for skadene en aktivitet påfører. Og samfunnsøkonomer er opptatt av matematisk rettferdighet – like utslipp skal gi like avgifter – det vil gi en mest effektiv løsning på problemet. Dette er for så vidt ikke uforståelige prinsipper, men de er dessverre ubehjelpelig utilstrekkelige i et møte med et så komplekst problem som klimaproblemet. Og lite egnet når politiske kompromisser skal på plass.
Kritikk nummer 1: Feil mål
Samfunnsøkonomene har satt feil mål: Selv om rapporten riktignok anerkjenner at avgiftene skal gi insentiver til å redusere utslipp, så trekker utvalgslederen selv fram at hovedmålet med avgiftene er at forurenser skal betale for skadene fra utslipp. Men det er jo ikke dette som kan være målet med klima-avgiftene. Målet må være å innrette avgiftspolitikken på en slik måte at den fjerner utslippene og faser inn klimavennlig teknologi. De fornybare og utslippsfrie alternativene skal lønne seg framfor de forurensende. Vi skal til nullutslippssamfunnet, mens tiltakene i denne rapporten vil kutte kun 1 million tonn CO₂.
Kritikk nummer 2: Lite annerkjennelse av gulroten
Rapporten vil gjøre det dyrere å forurense i mange sektorer, men samtidig foreslår den i liten grad virkemidler som gjør det enklere å ta miljøvennlige valg. Sagt med andre ord: Mer pisk (eller i alle fall like harde piskeslag for alle), lite gulrot.
Jeg er enig i at forurensing må bli dyrere i årene som kommer. Men samtidig er det viktig å anerkjenne at gulerøtter funker, og har vært effektive virkemidler i norsk klimapolitikk. Og ikke minst har de vært mulig å få politisk gjennomslag for. Vi vet at den raske innfasingen av el-bilteknologi i Norge, har sin hovedforklaring i at el-bilen har avgiftsfritak for engangsavgift. Misforstå meg rett: Avgifter kan være svært effektive. Det er nettopp det at Norge har en høy engangsavgift på bil, som gjør det mulig å gi nedsatte avgifter for bilteknologi vi ønsker å fase inn på det norske markedet.
