Det har ikke fått stor oppmerksomhet, men før helgen ble verdens land enige om å kutte ut bruken av en av verdens verste klimagasser.

Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) er klimagasser som har 10.000 ganger sterkere varmeeffekt enn karbondioksid (CO₂). Det betyr at et utslipp av ett tonn HFK gir samme oppvarming av kloden som utslippet av 10.000 tonn CO₂.

Mer enn 200 land skrev under

HFK er i utstrakt bruk i luftkjølesystem og kjøleskap og har hatt en voldsom vekst de siste årene. Uten den nye avtalen, ville utslippene av HFK fortsatt å øke med 15 prosent i året framover, ifølge Wall Street Journal. Nå skal utslippet i stedet reduseres med 80 prosent innen 2047. Nedtrappingen starter allerede i 2019. Avtalen regulerer utslipp av 19 ulike HFK-gasser og mer enn 200 land har underskrevet den, deriblant USA, Kina, India og Brasil.

HFK har lenge blitt regnet som en av de store smutthullene i klima-avtalene. En klimakvote er synonymt med ett tonn CO₂, og destruksjon av ett tonn med HFK genererer dermed 10.000 klimakvoter. Med kvotepriser som lenge lå på over 100 kroner tonnet, kunne bedrifter som produserte og destruerte denne gassen tidligere håve inn millioner i ekstragevinster. Den ekstreme lønnsomheten førte til at enkelte fabrikker økte produksjonen av den farlige kjølegassen utelukkende for å kunne selge flere klimakvoter. EU har derfor forbudt import av slike klimakvoter, men mange norske bedrifter har likevel kjøpt dem.

I 2012 kunne Bergens Tidende (BT) avsløre at flere norske bedrifter hadde kjøpt slike klimakvoter. Statoil var et av de norske selskapene som kjøpte kvotene, blant annet for å kompensere for utslipp fra Troll-plattformen.

Nå kan det endelig bli slutt på praksisen som EU-kommisjonen har kalt «pervers.» (Les mer om hullet i Kyoto-avtalen.)

Norske utslipp av HFK-gasser har økt mye, og utgjorde over 2 prosent av totale norske klimagassutslipp i 2014.

Ikke del av klimaregimet

Det er flere ulike gasser som fører til global oppvarming. I Kyoto-avtalen og i den nye Paris-avtalen behandles alle gassene likt. Kutter du i en klimagass, eksempelvis HFK eller lystgass, kan du utsette kutt i andre klimagasser som det er vanskeligere å gjøre noe med, som CO₂ og metan. Tanken er at man på kostnadseffektivt vis skal redusere de gassene som er billigst å kutte først. Kritikere mener imidlertid at denne måten å utforme avtalene på har gjort dem lite treffsikre. De har ikke vært effektive i forhold til å få ned utslippet av karbondioksid (CO₂) og heller ikke for HFK.

Mer om hvordan Norge har utnyttet hullene i Kyoto her.

Det er derfor interessant at den nye avtalen som nå er framforhandlet, ikke er en del av klimaregimet. I stedet er HFK-avtalen forhandlet fram som et tillegg til den såkalte Montreal-avtalen, som regulerer utslipp av ozon-ødeleggende gasser. Montreal-avtalen regnes som verdens mest effektive miljøavtale. Der klimaforhandlingene ikke på langt nær har lyktes med å redusere utslippet av klimaødeleggende gasser, har Montreal-avtalen lyktes med å redusere utslippet av ozon-ødeleggende gasser med 98 prosent. Nøkkelen til suksessen har vært en streng regulering av enkeltgasser med klare krav om nedtrappingsplaner og utfasing både av produksjon og bruk.

Nå er det altså bestemt at også HFK skal reguleres under den effektive Montreal-avtalen, framfor den mer ulne Paris-avtalen, der den hadde hørt mer naturlig hjemme. Det er en klar innrømmelse av at Montreal-avtalen er mer effektiv i forhold til å regulere utslippskutt. Jeg skriver mer om dette i boken min.

Enorme utslippskutt

70 milliarder tonn CO₂. Det er utslippskuttet den nye avtalen skal føre til, ifølge FNs miljøprogram. Kuttet kan sammenliknes med å stenge 750 store kullkraftverk, eller å fjerne 500 millioner bensinbiler fra veiene.

EU-kommisjonens leder for klima og energi, Miguel Arias Cañete, kaller den nye avtalen «en stor seier for klimaet». Ifølge beregninger vil avtalen begrense den globale oppvarmingen med 0,5 grader.

«Det er ikke ofte vi som land får anledning til å redusere den globale oppvarmingen med 0,5 grader ved å ta en enkelt beslutning sammen», uttalte USAs utenriksminister John Kerry da avtalen var ferdig forhandlet fram. Den nye norske sjefen for FNs miljøprogram, Erik Solheim, sa det på denne måten: «I Paris lovet vi å holde verden trygg for de verste klimaendringene. I dag følger vi opp det løftet».