Elbil-moms: Aps forslag bør få bred støtte
Uten skarpt blikk mot fordelingseffekter vil klimapolitikken lett gå i stå. Derfor er Ap-nestleder Hadia Tajiks forslag om å innføre delvis moms på de dyreste elbilene en god idé.
Om, og i hvilken grad, klimapolitikken skal ta fordelingshensyn er et viktig spørsmål. Et syn foreskriver at klimapolitikken utelukkende skal konsentrere seg om å få utslippene ned, mens andre politikkområder må ta hånd om fordelingseffektene. Et annet syn innebærer at fordelingshensyn må bygges inn i klimapolitikken for å sikre bred oppslutning om tiltakene over tid, for å unngå protester og tilbakeslag.
Hadde vi stått overfor et krav om en forsiktig justering av klimagassutslippene, gjennomført over en lang tidsperiode, kunne man trolig sett bort fra fordelingseffektene ved enkelttiltak. Men vi er ikke der. Vi står overfor omstilling i massiv skala, som vil berøre nær alle samfunnsområder. Da kan ikke fordelingshensyn ignoreres, hverken når det gjelder klimapolitikkens effekter på enkelte næringer og i arbeidslivet, eller når det gjelder virkninger knyttet til folks forbruk og dagligliv. Dette gjelder enten aksen er by-land, eller om det handler om inntektsforskjeller og skatt.
Forutsigbarhet – argumentet som taler mot
Argumentet som taler mot Hadia Tajiks forslag, handler om forutsigbarhet og stabilitet. Er det noe man kan si sikkert, etter mer enn 20 år med klimapolitikk, er det at start-stopp-politikk og brå kast i virkemiddelbruken ofte har store negative effekter. Regjeringen styrer med bakgrunn i en erklæring om at elbil-fordelene skal ligge fast til 2021. Gjøres det endringer nå, så brytes dette løftet.
Men hvor tungt bør argumentet om forutsigbarhet veie? Elbil-moms etter Aps opplegg betyr ikke stort mer enn andre endringer i bilavgiftene som ofte skjer i forbindelse med statsbudsjettet. Endringene rammer ikke investeringer i produksjon av viktige klimaløsninger. De rammer ikke skjøre teknologibedrifter som strever i «dødens dal», og som har bygget sin forretning på politisk bestemte regimer. For selv om forutsigbarhet og stabilitet er viktig, så må det være mulig å justere politikken når omgivelsene tilsier det.
Skulle Tajiks forslag få flertall, ville det muligens blitt litt mindre lukrativt å importere og selge luksusbiler, men det er en konsekvens til å leve med.
Den raskeste Porsche-modellen rammes hardest
Konkret innebærer Aps forslag at verdier for over 600.000 ilegges moms. Det betyr for eksempel at kundene som venter på innstegsmodellen av Porsches nye fire seters el-sportsbil Taycan, som har en pris på 900.000, må ut med 75.000 kroner ekstra. Den gjør 0–100 på 4 sekunder. Kundene som vil ha den dyreste, som gjør 0–100 på 2,8 sekunder, må betale 1,6 millioner, og med «Hadia-moms» på toppen betyr det en ekstra kostnad på 250.000 kroner.
Tilsvarende vil bilmodeller som Tesla X, Jaguar I-PACE, Audi e-tron (bortsett fra billigversjonen) og Mercedes EQC bli noen titusen kroner dyrere, men Ap øker også avgiftene på eksosbiler noe. Prisdifferansen mot fossile alternativer opprettholdes. For elbilene beholdes momsfritaket fullt ut for alt fra Tesla 3 og «nedover» til Skodas lille elbil. Elbiler som koster fra 600.000 og nedover vil dermed øke sin konkurransekraft vis-a-vis fossile alternativer. Prisdifferansen mellom Volvos nye el-SUV og liknende eksosbiler blir for eksempel mindre med dette opplegget.
Rammes salget av el-biler?
NAF og Elbilforeningen har begge, som ventet, avvist forslaget. NAF ønsker en bredere reform av hele vei- og bilbeskatningen. Det er fornuftig. Overgangen til nullutslipp i veitrafikken krever en omlegging både av bil- og veibruksavgifter. En langsiktig plan, som støttes av et bredt politisk flertall, er riktig vei å gå. Men en justering av elbil-politikken er ikke noe hinder for dette.
Elbilforeningen hevder at avgiftsendringer vil gjøre at flere SUV-kjøpere velger fossilbil, og at bare hver fjerde SUV er en elbil. Elbilandelen i ulike markedssegmenter har naturligvis sammenheng med modellutvalget. Blant de dyreste og største SUV-ene er det bra utvalg på elbil, mens det knapt finnes stasjonsvogner og biler med firehjulstrekk og plass til bikkje og skiutstyr i mer nøkterne priskategorier. Dette er i ferd med å endres, når mange bilfabrikanter nå kommer med modeller som bredder tilbudet.
Det er derfor liten grunn til å tro at litt skatt på de dyreste elbilene vil medføre vekst i salget av fossilbiler, i alle fall ikke så lenge avgiftene for fossile biler også settes opp. Og når modellutvalget breddes blir elbil det mest attraktive valget for stadig flere.
Når og hvordan skal moms innføres?
Avgiftsnivået på elbiler må etter hvert «normaliseres». Det er nødvendig av hensyn til statens inntekter. Når alle nye biler blir elbiler, så bortfaller inntektene fra engangsavgiften. Moms på elbiler må innføres i løpet av noen år.
Dette vet selvsagt også Venstres leder Trine Skei Grande og andre politikere som har tydd til storslegga i angrep på Tajiks forslag. Mange sider ved klimapolitikken er «lettantennelig» og det gjør det særskilt viktig at ansvarlige politiske ledere unngår usakligheter.
Spørsmålet er altså ikke om det bør innføres moms, men hvordan det bør gjøres, og når man bør begynne. For å unngå for brå kast, er det klokt å gjøre det steg for steg. Det kan for eksempel legges opp en plan der momsen trappes opp gradvis fem og fem prosent hvert år inntil full moms er innført. Et slikt opplegg vil ikke inneholde noen fordelingskomponent. Å bruke modellen Ap foreslår vil virke litt annerledes. Da kan innslagspunktet for moms gradvis senkes, for eksempel med 100.000 kroner i året. Det vil gi de rimeligste elbilene en relativt større fordel enn de dyrere. Visstnok er den siste varianten mer krevende enn den første i lys av europeisk konkurranselovgivning, men det er uansett en overgangsordning med et endepunkt. Så godt som alle EU-land har incentiver for elbiler av et eller annet slag, og det vil helt sikkert være mange ulike systemer i sving de nærmeste årene.
Omstillingen vi står foran, er massiv. Derfor må den oppfattes som rettferdig i de brede lag, hvis ikke kan det komme tilbakeslag der diesel-populister vinner støtte og får gjennomslag. I det lyset er tiltak mot oversubsidiering av luksusbiler et godt trekk. Elbil-politikken forsøkes satt i vanry rett som det er. Og derfor er det klokt å justere den, mens hovedtrekkene videreføres med full styrke. Det er dette som er det reelle innholdet i Arbeiderpartiets forslag, et forslag som Stortinget bør slutte opp om.