Om, og i hvilken grad, klimapolitikken skal ta fordelingshensyn er et viktig spørsmål. Et syn foreskriver at klimapolitikken utelukkende skal konsentrere seg om å få utslippene ned, mens andre politikkområder må ta hånd om fordelingseffektene. Et annet syn innebærer at fordelingshensyn må bygges inn i klimapolitikken for å sikre bred oppslutning om tiltakene over tid, for å unngå protester og tilbakeslag.

Hadde vi stått overfor et krav om en forsiktig justering av klimagassutslippene, gjennomført over en lang tidsperiode, kunne man trolig sett bort fra fordelingseffektene ved enkelttiltak. Men vi er ikke der. Vi står overfor omstilling i massiv skala, som vil berøre nær alle samfunnsområder. Da kan ikke fordelingshensyn ignoreres, hverken når det gjelder klimapolitikkens effekter på enkelte næringer og i arbeidslivet, eller når det gjelder virkninger knyttet til folks forbruk og dagligliv. Dette gjelder enten aksen er by-land, eller om det handler om inntektsforskjeller og skatt.

Forutsigbarhet – argumentet som taler mot

Argumentet som taler mot Hadia Tajiks forslag, handler om forutsigbarhet og stabilitet. Er det noe man kan si sikkert, etter mer enn 20 år med klimapolitikk, er det at start-stopp-politikk og brå kast i virkemiddelbruken ofte har store negative effekter. Regjeringen styrer med bakgrunn i en erklæring om at elbil-fordelene skal ligge fast til 2021. Gjøres det endringer nå, så brytes dette løftet.

Men hvor tungt bør argumentet om forutsigbarhet veie? Elbil-moms etter Aps opplegg betyr ikke stort mer enn andre endringer i bilavgiftene som ofte skjer i forbindelse med statsbudsjettet. Endringene rammer ikke investeringer i produksjon av viktige klimaløsninger. De rammer ikke skjøre teknologibedrifter som strever i «dødens dal», og som har bygget sin forretning på politisk bestemte regimer. For selv om forutsigbarhet og stabilitet er viktig, så må det være mulig å justere politikken når omgivelsene tilsier det.

Skulle Tajiks forslag få flertall, ville det muligens blitt litt mindre lukrativt å importere og selge luksusbiler, men det er en konsekvens til å leve med.

Den raskeste Porsche-modellen rammes hardest

Konkret innebærer Aps forslag at verdier for over 600.000 ilegges moms. Det betyr for eksempel at kundene som venter på innstegsmodellen av Porsches nye fire seters el-sportsbil Taycan, som har en pris på 900.000, må ut med 75.000 kroner ekstra. Den gjør 0–100 på 4 sekunder. Kundene som vil ha den dyreste, som gjør 0–100 på 2,8 sekunder, må betale 1,6 millioner, og med «Hadia-moms» på toppen betyr det en ekstra kostnad på 250.000 kroner.

Tilsvarende vil bilmodeller som Tesla X, Jaguar I-PACE, Audi e-tron (bortsett fra billigversjonen) og Mercedes EQC bli noen titusen kroner dyrere, men Ap øker også avgiftene på eksosbiler noe. Prisdifferansen mot fossile alternativer opprettholdes. For elbilene beholdes momsfritaket fullt ut for alt fra Tesla 3 og «nedover» til Skodas lille elbil. Elbiler som koster fra 600.000 og nedover vil dermed øke sin konkurransekraft vis-a-vis fossile alternativer. Prisdifferansen mellom Volvos nye el-SUV og liknende eksosbiler blir for eksempel mindre med dette opplegget.