Energisparing: Regjeringens regnestykke går ikke opp
Akkurat som på klimagassutslipp trenger vi på energibruk i bygg både et mål og en plan med konkrete virkemidler, skriver artikkelforfatteren. (Illustrasjon: Norsk klimastiftelse)
Regjeringen la torsdag 6. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2023. Budsjettet inneholdt seks punkter for energieffektivisering i bygg. Blant disse er 480 millioner kroner til energitiltak i bl.a. utleieboliger og sykehjem gjennom Husbanken, reduksjon av energibruk i statlige eiendommer, tiltak som utløses av den varslede strømstøtteordningen for bedrifter og bedre informasjon om enøk-tiltak (se detaljer om tiltakene i faktaboks nederst i artikkelen).
Dette er alle gode forslag. Dilemmaet er at ingen av disse ordningene gir en stor energibesparelse verken i 2023 eller innen 2030. Eksempelvis har Enovas støtteordning mot husholdningene, som allerede eksisterer og retter seg mot senfase teknologiutvikling og tidlig fase markedsintroduksjon, på 1,5 år gitt en energibesparelse på 0,05 TWh.
Målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 må i hovedsak realiseres gjennom storskala utrulling av kjente og velprøvde energitiltak. Slike tiltak inneholder statsbudsjettet dessverre få virkemidler for å utløse.
Målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030
Dette målet ble først introdusert ved behandlingen av energimeldingen i juni 2016. Energibesparelsen skal regnes ut fra basisåret 2015 hvor energiforbruket var på 79 TWh. På grunn av manglende oppfølging fra Solberg-regjeringen fremmet Marit Arnstad fra Senterpartiet et representantforslag som ble vedtatt 30. mai 2017:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»
Til tross for et enstemmig stortingsvedtak kom ikke denne planen i statsbudsjettet for 2018. Den kom heller ikke i statsbudsjettet for 2019 eller noen av de etterfølgende år. Mens vi ventet på denne nedtrappingsplanen, økte energibruken i bygg fra 79 til 83 TWh.
Enøk-seier for SV i fjor – men planen kom ikke
Etter regjeringsskiftet høsten 2021 dukket 10 TWh-målet opp igjen som et av punktene da budsjettavtalen mellom regjeringen og SV ble presentert:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»
