3. Kvotesystemet spiller oss også et puss. Fordi EU og Tyskland har nådd utslippsmålene sine på kort sikt (på grunn av finanskrisen) så reverseres klimakutt. Kvotesystemet har kollapset. Det gjør at klimatiltak rulles tilbake, og dyr gasskraftstrøm erstattes av billigere kull. Heldigvis har Tyskland brukt utbygging av ny fornybar energi som hovedvirkemiddel i klimapolitikken, solcellene og vindmøllene står der jo uansett. Hadde de bare valgt kvoter, ville utslippene økte mye mer, siden mye mer gass ville blitt erstattet av kull, helt til så mange kvoter var brukt opp at det ble dyrt å forurense igjen. Det ville gitt oss mye mer utslipp, og ingen nye teknologier.

4. Store kutt skjer på gassens domene. Det skyldes at gass har blitt dyrt, og kull billig. Men det har også en teknologisk side. Gasskraftverkene var nemlig bygget for å levere strøm når etterspørselen er størst, og strømprisen var høyest. Akkurat som i Norge er det på dagen. Gasskraftverkene produserte derfor på full pinne på dagen, og på sparebluss om kvelden og natta. Men dette markedet er nå overtatt av solcellestrømmen, og solcellene skviser ut gasskraft. Siden gassen er dyrere enn kull, blir ikke denne overflødige gassen brukt til å erstatte kull. Denne trenden er på vei i alle land som har gasskraft. Her ser vi eksempel på to uker der sol (gul) og litt vind (blågrå) fyller ut det behovet som før ble dekket av gass (orange),og så etter hvert sortkull (sort farge). Atom, biomasse og brunkull ligger ganske flatt i bunnen.

Mye mer enn strøm

I Norge er vi opptatt av strømforbruk, fordi vi er vant til å bruke mye strøm selv. Vi er også opptatt av gasskraft, fordi vi vet at det er bedre å produsere strøm med gass enn med kull. Energiewende handler imidlertid om mye mer enn strøm. Siden tyskerne fortsatt ikke bruker særlig mye strøm til oppvarming er hva som skjer i varmemarkedet svært viktig for både klima og forbruk av gass. I Tyskland har det vært vanlig å varme opp hus og hjem med gass og fyringsolje. Energiewende hjelper også tyskerne til å skrote olje- og gassfyren. Siden 2005 har forbruket av fyringsolje og gass i tyske husholdninger sunket med 71 TWh, og blitt erstattet av bioenergi, varmepumper og enøk. Dette er mer energi enn samtlige tyske solceller og vindturbiner produserte i 2013.

Energiforbruk i tyske husholdninger.

Kilde: Statistisches Bundesamt
Tyskland bruker 15 prosent av gassen sin til å lage gasskraft, og over 45 prosent til å varme opp hus. Endringene som er på vei i hvordan og hvor mye hus må varmes opp betyr at forbruket av olje og gass kommer til å fortsette å synke framover. Passivhus er et tysk begrep, og det er ikke bare på Kjørbo i Bærum at det bygges plusshus.

Oppsummert er det altså sånn at Energiewende virker, og utslippene vil falle. Tyskland faser ut atomkraften, det forsinker klimakuttene, men de ser ut til å være akkurat der de skal i henhold til egne planer, på vei mot en utslippsfri energisektor i 2050. Endringene i oppvarmingsmarkedet er ikke på agendaen i den norske debatten, men fortsatt satsing på enøk, bioenergi og varmepumper kommer til å utløse store kutt i Tysklands behov for fossil energi og gass i åra framover. Det kan bli en skikkelig overraskelse for de som planlegger gassrør fra dyre nye gassfelt i Barentshavet.