Rekordhøye kraftpriser har skapt debatt om hvordan vi organiserer kraftsystemet vårt. De høye prisene skyldes i all hovedsak høye gasskraftpriser på kontinentet og lave nedbørsmengder i Sør-Norge. Kraftprisene har gjort det nødvendig med umiddelbare tiltak for å kompensere husholdninger og industri. Vi trenger også langsiktige grep for å få inn mer kraft og skape større forutsigbarhet og langsiktighet i kraftsystemet.
Samtidig er både industri og husholdninger på lang sikt tjent med et markedsbasert kraftsystem. Flere av forslagene som er fremmet i kraftdebatten, om å stanse kraftutveksling, sette strenge krav om magasinfylling og innføre politisk styring av kraftprisene, vil bidra til det motsatte av sin hensikt – og føre til høyere priser og mindre tilgjengelig kraft på sikt.
I en konkurranse om hvem som kan sikre seg tilgang til mest fornybar kraft til konkurransedyktige priser, stiller norsk industri godt. Om konkurransen i stedet blir om hvem som kan få størst subsidier eller den beste «politisk bestemte kraftprisen», kan bildet se annerledes ut.
Vi må også bevare det som er bra med det kraftsystemet vi har. Kortsiktige tiltak som reduserer disponeringen av vannmagasinene, vil fort få motsatt effekt og føre til høyere priser. Restriksjoner på utenlandskablene vil sette det europeiske energisamarbeidet i fare. Vi trenger dette samarbeidet for vår egen forsyningssikkerhet, og vil ha særlig nytte av det når Europas system blir dominert av rimelig fornybar kraftproduksjon istedenfor kostbar kull- og gasskraft.
Hovedutfordringen i Norge fremover blir å sikre forsyningssiden med nok kraft slik at vi demper prissjokk som skyldes svingninger i det globale olje- og gassmarkedet.
1. Norsk industri tjener på et velfungerende kraftmarked
Norsk Hydro er Norges største forbruker av kraft med et årlig forbruk på omtrent 17 TWh. Kraften brukes til å produsere aluminium. Hydro er også Norges tredje største produsent av vannkraft. Denne kraften benyttes i våre egne smelteverk. Hydro har derfor sterke interesser i at kraftsystemet utformes til det beste for både forbrukere og produsenter.
Norges fornybare energiressurser gir norsk industri et unikt konkurransefortrinn. Både fordi fornybar kraft er rimelig, og fordi det gjør at industrien kan produsere produkter med et svært lavt karbonfotavtrykk. Hydro mener at den nordiske kraftmarkedsmodellen over tid gir den beste løsningen både for industri og husholdninger i Norge. Et markedsbasert system sikrer at vi bruker knappe energiressurser effektivt, og at vi legger til rette for lønnsom industriutvikling.
Den norske kraftmarkedsmodellen er basert på et enkelt og grunnleggende prinsipp: De rimeligste kraftprodusentene til enhver tid skal få produsere. Dette avgjøres gjennom en auksjonsmodell der kraftselskapene byr inn den laveste prisen de er villige til å produsere for. Dette sikrer to forhold:
Siden norsk kraftproduksjon avhenger av nedbør og vind, vil prisene variere fra år til år, og fra dag til dag. Dette gir både industrien og kraftprodusentene insentiver til å inngå langsiktige kraftavtaler som sikrer stabile priser i år der kraftprisen er svært høy eller svært lav. Vi ser at med en stadig økende andel fornybar kraft i Europa etterspørres langsiktige avtaler, eller PPA-er, i økende grad som sentrale instrumenter for å håndtere overgangen til et fornybart kraftsystem.
Norsk kraftintensiv industri har lyktes godt de siste tiårene, til tross for at Norge er et høykostnadsland i en global økonomi med stadig sterkere konkurranse. En av de viktigste forutsetningene for det har vært et velfungerende kraftmarked der industrien har kunnet inngå langsiktige kraftavtaler på markedsmessige vilkår. Det har både sikret kraftprodusentene nok inntekter til å fortsette å bygge ut fornybar kraft, og gitt industrien bærekraftige priser.
Forutsetningen for at dette systemet har fungert har vært politisk vilje til å la kraftselskapene bygge ut ny kraft. Særlig har vindkraft på land spilt en nøkkelrolle de siste ti årene. Vindkraft på land har gitt nødvendig bredde og konkurranse i forsyningssiden på markedet for langsiktige kraftavtaler. For Hydro utgjør vindkraft nå 20–25 prosent av kraftforbruket i våre smelteverk.
Et markedsbasert kraftsystem er den beste måten å sikre at det bygges ut nok kraft til å møte behovene nå – og i framtiden. Men som flere år med debatt om vindkraft på land og tempoet i havvindutviklingen har vist: For at kraftmarkedet skal fungere, må politikerne gjøre det mulig å ta kraftressursene i bruk. Dette vil også gjelde for videre utbygging av innenlands infrastruktur.
Det viktigste myndighetene kan gjøre, er å legge til rette for at lønnsom produksjon kan bygges i tide. Prosessene må forenkles og tempoet må opp, samtidig som man sikrer lokal forankring. Nå vokser forbruket raskere enn utbygging av tilsvarende ny produksjon. Mye av denne industriutviklingen vil ikke skje dersom det ikke bygges tilstrekkelig produksjonskapasitet.
2. Årsaker til de høye kraftprisene
Vi har siden høsten 2021 hatt svært høye kraftpriser til tross for at Norge har et strukturelt kraftoverskudd. Kraftprisene i både Sør-Norge og Europa er uholdbare. Dette problemet må Europa og Norge gjøre noe med, for hverken innbyggere eller industri tåler så høye energipriser over tid. Hovedårsaken til prisøkningen ligger i det europeiske gassmarkedet og i et år med svært lite nedbør i det norske kraftsystemet.
Flere globale råvaremarkeder er nå inne i en oppadgående prisspiral, som øker inflasjonen generelt i hele verden. Dette gjelder først og fremst mat, råvarer, gjødsel og energi. De økte prisene er delvis drevet av sterk etterspørselsvekst i kjølvannet av pandemien. Globale energipriser er i tillegg sterkt påvirket av Russlands invasjon av Ukraina, sanksjoner, og at det russiske gasselskapet Gazprom fra våren 2021 har unnlatt å fylle opp sine gasslagre i Tyskland. Gassprisen ligger nå 500 prosent høyere enn hva som har vært antatt som en «normalpris» på naturgass i EU.
