Men kanskje er det vindenergi som skal
sørge for gjennombruddet for norsk grønn energiteknologi inn i 2020-tallet.
Antall vindarbeidsplasser er tredoblet og eksporten femdoblet fra 2009 til
2017, riktignok fra svært lave nivåer.

Utbyggingen av vindparker på land
skaper arbeidsplasser, men havvind står for brorparten. Det er innen offshore
vind potensialet for en global norsk leverandørindustri ligger.

De store oljeserviceselskapene
Kværner og Aker Solutions satser nå på vind. Equinor har en posisjon på
utbygging av bunnfaste prosjekter og er ledende på flytende teknologi med
Hywind-konseptet.

I dag står det mer enn 6 000
bunnfaste turbiner i sjøen verden over, og bare 11 flytende.

Flytende havvind kan nå stå foran sitt kommersielle gjennombrudd. Hvis det skjer kan flytende vind skape mellom 16 000 og 43 000 arbeidsplasser i Norge innen 2030, gitt en utbygging på 1 GW i Norge kombinert med en sterk norsk eksportindustri. Det anslo Multiconsult i en rapport tidligere denne uka om samfunnsøkonomiske ringvirkninger av Equinors planlagte Hywind Tampen-prosjekt.

Flest fornybararbeidsplasser
finnes innen vannkraft: om lag 8 000. Kompetansen må vedlikeholdes, men
vekstpotensialet er mer begrenset. Eksporten er på om lag en halv milliard
kroner, under en halv promille av total eksport.

Stort håp, men spredte resultater

Det grønne skiftet kan skimtes
innen andre næringer. Norske selskaper har lederposisjoner innen grønn maritim.
For eksempel skal 70 elferjer bygges innen 2022. Leverandører av
ballastvannrenseanlegg sliter med å levere raskt nok, inkludert til kunder i
utlandet. Innen olje og gass utvikles grønne løsninger. Det samme innen
prosess- og sjømatindustriene. Og i løpet av 2010-årene har det vært vekst i
kunnskapsnæringene, som konsulenttjenester knyttet til bærekraft.

Men – foreløpig – har AS Norge ikke kunne cashet ut så veldig mye i form av grønne arbeidsplasser (eller eksport og verdiskapning).

Når vi skal se oss tilbake, tror jeg 2010-tallet vil bli husket for stort håp og mye prat om grønn næringsutvikling i Norge, men ganske spredte resultater – og mest i form av nye næringsspirer.

Grønn optimisme for det neste tiåret

Jeg er optimistisk på vegne av
2020-årene fordi den globale trenden mot klimavennlige løsninger blir
tydeligere og tydeligere. De grønne markedene vokser og modnes verden over.

I Norge mangler det ikke på politiske tiltak og kommersielle ideer, fra blant annet regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i 2016 og alle veikartene de ulike næringene laget i den forbindelsen.

Forbedringspotensialet ligger i en enda sterkere kobling mellom næringsutvikling, arbeidsplasser og klimatiltak. Vi må bli bedre på kommersialisering – på å omsette ideer til arbeidsplasser.

Fersk inspirasjon kan hentes fra Brexit-rammede Storbritannia. Sektoravtalen for offshore vind ble lansert forrige uke. Den er ambisiøs og konkret – og utviklet i samarbeid mellom industrien og myndighetene. Å tredoble antall arbeidsplasser til 27 000 og å femdoble eksporten til 2,6 milliarder pund årlig innen 2030, er blant målene.

Det er et eksempel til etterfølgelse.