1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Erik Martiniussen
Journalist og blogger med master i statsvitenskap. Forfatter av boken "Drivhuseffekten - klimapolitikken som forsvant" (Forlaget Manifest 2013).
Publisert 18. desember 2015
Sist oppdatert 24.3.2022, 19:35
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Et viktig skritt for mennes­ke­heten

Så ble det klimaavtale til slutt. «Lenge leve De forente nasjoner», ropte Frankrikes president François Hollande, da avtalen var i boks lørdag kveld. Det er et rop det er lenge siden vi har hørt.

Ban-Ki Moon, Obama, Hollande

Avtale: Frankrikes president Francois Hollande fikk til en avtale i Paris. Her er han sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og USAs president Barack Obama da COP21 ble innledet. (Foto: Benjamin Geminel)

Publisert 18. desember 2015
Sist oppdatert 24.3.2022, 19:35
Artikkelen er mer enn to år gammel
Erik Martiniussen
Journalist og blogger med master i statsvitenskap. Forfatter av boken "Drivhuseffekten - klimapolitikken som forsvant" (Forlaget Manifest 2013).

De fleste som var til stede i hangaren, i Le Bourget utenfor Paris forrige lørdag, opplevde nok at de var med på noe historisk. Aldri før har så mange land underskrevet en juridisk forpliktende klimaavtale. Avtalen har ambisiøse temperaturmål, inneholder krav om at alle land må kutte klimagassutslipp, og inneholder prinsipper om både rettferdighet og byrdefordeling. Nesten 200 land signerte slutten på den fossile tidsalderen. Alle land skal jobbe for fornybar energi.

Ingen land er 100 prosent fornøyd med avtalen. Og nettopp det kjennetegner diplomatiet. USA måtte gi seg på flere punkt. De ønsket ikke noe punkt i avtalen om såkalt klimaskade. De måtte bøye seg. Nå får FN et eget arbeidsprogram som skal hjelpe fattige land å møte klimakrisen. Prinsippet om «felles men differensiert ansvar», altså ideen om at rike land har større ansvar for å gjøre noe med klimaproblemet enn fattige, står ved lag. Men også fattige land har måttet legge konflikter bak seg. Den rettferdige harmen over at rike land ikke har gjort det de lovet i Kyoto-avtalen, er lagt til side.

Avtalen er langt fra god nok. Klimakuttene er ikke juridisk bindende og planene for utslippskutt er langt fra ambisiøse nok. Vi seiler fortsatt mot en katastrofal oppvarming på mellom 2,7 og 3,7 grader.

Men med avtalen på bordet, kan land presse hverandre i årene som kommer. Målet må være å skape et kappløp mot toppen. Alle de nye initiativene som nå kommer nedenfra, de fallende prisene på sol- og vindenergi, er oppmuntrende i så måte. Den nye klimaavtalen gir et tydelig signal om veien videre for energileverandører, næringsliv og politikere.

I en tid hvor verden igjen rystes av mistillit og stormaktsspill, underbygger klimaavtalen fellesskapets og FNs rolle. Den viser at det fortsatt er mulig å komme sammen og jobbe for et felles mål.

Og i ingen andre saker har vel dette vært viktigere enn i klimasaken. Klimakrisen rammer oss alle, uavhengig av stat, nasjon, klasse og kultur. Men avtalen overlater stort ansvar til oss selv. Den fastslår at statene må oppskalere sine klimamål svært raskt. Ingen nasjoner har gjort nok, hverken fattige eller rike. Det er nå jobben begynner – også her i Norge.

ANNONSE
Bluesky

Les også

En historisk, rund mursteinsbygning med buede vinduer, flankert av en løvestatue på en steintrapp; et flagg vaier på toppen av bygningen.

På tide å droppe målet om klimanøytralitet

Det vil bli dyrt, klimaeffekten er usikker og pengene kan brukes smartere. Stortingets mål om at Norge skal være klimanøytralt fra 2030, bør avskaffes, skriver Zero-leder Stig Schjølset.

30. oktober 2025
Les mer

Oljefeber i omstillingens tid

En framtid med mindre olje vil ikke skade norsk økonomi selv om oljepartiene skaper inntrykk av det motsatte.

5. september 2025
Les mer

FNs klimapanel: Disse norske forskerne blir hovedforfattere

12 forskere fra norske institusjoner er valgt til hovedforfattere på neste store rapport fra FNs klimapanel. Trump vil trekke USA ut, men allianse av universiteter sørger for fortsatt amerikansk deltakelse.

25. august 2025
Les mer
Brannmannskaper og utrykningskjøretøy rykker ut til en stor skogbrann som sprer seg i et skogsområde, med tykk røyk som bølger opp mot himmelen.

Vi varslet om klimaendringene for lenge siden – hvorfor når ikke budskapet frem?

Hetebølger, tørke, skogbranner og flom. At vi vil få mer av dette, varslet klimaforskningen om for et kvart århundre siden. Hvorfor har ikke budskapet sunket inn? Er vi forskere selv en del av problemet, spør Rasmus Benestad.

5. august 2025
Les mer
ANNONSE