Det hefter viktige klimakrav til den omfattende redningspakken for SAS som ble annonsert 30. juni. Den svenske regjeringens deltakelse er betinget av at flyselskapet innen 2025 kutter CO₂-utslippene med 25 prosent, og med hele 50 prosent i 2030.

Da regjeringene i Østerrike og Frankrike nylig annonserte krisepakker for Austrian Airlines og Air France/KLM, var betingelsen at selskapene forplikter seg til å redusere utslippene i Europa med 50 prosent allerede innen 2024, og innen 2030 hva gjelder globale utslipp. De to selskapene er videre pålagt forpliktende delmål om blant annet å kutte i reisetilbud som konkurrerer med tog, og å innføre minstepriser på flyreiser.

Teknologiske løsninger

Sprikende nasjonale initiativ leder til krav om harmonisering på EU-nivå. Norge var tidlig ute med krav om at avansert biodrivstoff i 2020 skal utgjøre minst 0,5 prosent av alt flydrivstoff som omsettes i Norge, siden har flere europeiske land vedtatt eller foreslått mer ambisiøse innblandingskrav. Nederland har f.eks. vedtatt at innen 2030 skal hele 14 prosent av jetdrivstoffet som omsettes på Schiphol være sertifisert som bærekraftig, og 100 prosent i 2050, og arbeider for at tilsvarende krav blir en del av EUsgrønne giv.

På industrisiden har koronakrisen satt fart i utviklingen av både mer energieffektive samt lav- og nullutslippsfly. Begge ingrediensene var med da den ledende flymotorleverandøren Rolls-Royce nylig presenterte sin ambisjon for null utslipp i luftfarten i 2050.

Flere teknologiselskaper, både etablerte og oppstartsbedrifter, jobber i det stille med batteridrevne eller hybrid-elektriske fly. 10. juni ble det slovenske el-flyet Pipistrel sertifisert av det europeiske flysikkerhetsorganet (EASA) for å kunne fly overalt i verden.

Batteridrevne fly er i overskuelig fremtid mest aktuelt for mindre fly og korte flyruter. Eksempelvis planlegger Widerøe å erstatte alle sine propellfly med elektriske innen 2030.

Alternative drivstoff