Miljøorganisasjonene
omfavner EUs energiunion og styringssystemet, næringslivet er
positive, men frykter byråkratiske regler, mens fagbevegelsen er
taus. Det er status etter den norske høringen om norsk deltakelse i
styringssystemet i EUs energiunion.

EUs energiunion er snart på plass: Klimagassutslipp i kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor, fornybar energi, energieffektivisering, kraftutveksling og energimarkeder. Alt samles under én paraply. En viktig brikke i energiunionen er styringssystemet, gjerne kalt «governance». Styringssystemet skal sørge for at EU (og EØS) faktisk når målene om 40 prosent kutt i klimagassutslippene, 32 prosent fornybar energi og 32,5 prosent energieffektivisering innen 2030.

Norsk høring om styringen av EUs energiunion

Kommisjonen,
Europaparlamentet og Ministerrådet i EU kom til enighet om
styringssystemet i juni 2018, og rett over nyttår sendte regjeringen
her hjemme styringssystemforordningen på høring. I samme høringsrunde ble norske aktører bedt om
innspill til to av de andre direktivene fra den såkalte
«vinterpakken»: Fornybardirektivet og
energieffektiviseringsdirektivet.

Styringssystemet
ser ut til å ha fått langt mindre oppmerksomhet enn de to
sistnevnte, til tross for at styringssystemet er en helt sentral
brikke i EUs energiunion.

Positive miljøorganisasjoner

To
miljøorganisasjoner
har kommet med innspill i denne høringsrunden. Zero er positiv til styringssystemet: «ZERO
anser det naturlig å ta forordningen inn i norsk rett og
forvaltning, og ser fram til utarbeidelse og innlevering av en slik
plan.»

Også WWF er positiv. WWF kommer med en «sterk anbefaling» om å
utarbeide en nasjonal energi- og klimaplan. Begge
miljøorganisasjonene legger vekt på at dette er planer Norge
trenger, for å nå klima- og energimålene frem mot 2030.

Ambivalent næringsliv

Norsk
næringsliv har stort sett vært unisont positive til felles
europeisk klimapolitikk og norsk klimasamarbeid med EU. Det taler for
støtte til norsk deltakelse både i energi- og klimadelen av EUs
energiunion. Samtidig er mange næringslivsaktører mindre begeistret
for det nye styringssystemet.

Store
deler av norsk (og europeisk) næringsliv har nemlig lenge vært
skeptiske til at EU legger opp til tre ulike mål på energi- og
klimafeltet med egne mål på klima, fornybar og
energieffektivisering. Næringslivet har isteden ønsket seg ett
klimamål om utslippskutt – og EUs kvotesystem som viktigste virkemiddel for å nå dette målet. De
viser til at det samfunnsøkonomisk vil være mer kostnadseffektivt
med ett enn med tre ulike mål.

Dette
synet gjenspeiles også i høringsuttalelsene. Aktører som NHO
og Statkraft
legger vekt på at de ønsker bare ett mål i klimapolitikken.
Statkraft fremhever at de støtter en enda mer ambisiøs
klimapolitikk, men er skeptiske til egne nasjonale mål om fornybar
energi og energieffektivisering, fordi dette kan undergrave EUs
kvotesystem.

NHO
mener at styringssystemet er for byråkratisk, men er positiv til at
forordningen legger opp til regionalt samarbeid.

Statnett
støtter norsk deltakelse i styringssystemet, og mener det
kan bidra til økt aksept for et robust strømnett, til å styrke
markedsintegrasjonen i Norden og Europa, samt sikre iverksetting av
EUs energi- og klimaregelverk. Statnett viser også til viktigheten
av åpenhet, bred deltakelse og regionalt samarbeid både mellom
nordiske land og europeiske land for
øvrig.

NVE
peker på at styringssystemet vil kreve ytterligere koordinering og
samarbeid for å bidra til planer og fremdriftsrapportering. Slik
underbygger NVE både miljøorganisasjonenes og næringslivets
posisjoner. Mens miljøorganisasjonene er positive på grunn av
planer og fremdriftsrapportering, er næringslivet i utgangspunktet
positive til energiunionen, men skeptisk til for byråkratiske
prosedyrer.

Det
er verdt å legge merke til at mens tredje energimarkedspakke med
liberalisering av det europeiske energimarkedet samlet stor støtte i
både norsk og europeisk næringsliv, møtes
styringssystemforordningen med noe mer reservasjoner, fordi den er
basert på byråkrati og styring fremfor marked.

Fagbevegelsen taus

Det
er også interessant å merke seg at fagbevegelsen er taus. LO
kommer i denne høringsrunden bare med et innspill til
opprinnelsesgarantier, som er endel av fornybardirektivet, men ellers
har fagbevegelsen vært stille. Det er imidlertid god grunn til å
tro at det er sterke og dessuten sprikende meninger i deler av
fagbevegelsen om EUs energiunion og styringssystemet. Fagbevegelsens
mangel på deltakelse kan kanskje forklares med den korte
høringsfristen, på bare seks uker. Den korte høringsfristen er
lagt merke til også i organisasjoner som Energi Norge.

Den
korte fristen er
uansett
uheldig fra et demokratisk ståsted. Det er liten tvil om at det
trengs mer og bredere debatt om Norges forhold til EU i energi- og
klimaspørsmål.

Det er en utfordring at mange av de kritiske stemmene fra fjorårets ACER-debatt ikke er representert i høringen. Saken kan komme til å vekke mer debatt når styringssystemforordningen etterhvert kommer til politisk behandling i Stortinget.

Styringssystemet inn i EØS-avtalen?

Mange
av direktivene og forordningene som til
sammen
nå utgjør EUs energiunion,
har i lang tid omfattet Norge. Både klimakvotedirektivet og
fornybardirektivet gjelder for Norge. Regjeringen har også bestemt
seg for å akseptere energieffektiviseringsdirektivet. Regjeringen
har imidlertid ennå ikke konkludert med om styringssystemet bør inn
i EØS-avtalen.

Dermed
er det naturlig at det er få av aktørene i høringen som tar
stilling til spørsmålet om EØS-relevans. Vindorganisasjonen Norwea
mener mye tilsier at styringssystemet bør inn fordi Norge allerede
rapporterer på en rekke av de rettsaktene som nå blir lagt inn i
EUs energiunion, men åpner for at styringssystemet bare delvis er
EØS-relevant. NorskIndustri
mener at Norge allerede er så delaktig i europeisk energi- og
klimapolitikk at det er naturlig at Norge blir omfattet av
styringssystemet.

Handlingsrommet i EØS

Norsk olje og gass viser til at de ikke tar stilling til EØS-relevansen, men at det er viktig med gode koordineringsmekanismer mellom Norge og de viktigste medlemslandene for norsk energieksport, samt viktig å legge til rette for et «bredt nasjonalt handlingsrom».

Også Agder Energi legger til grunn at norske myndigheter fortsatt vil jobbe for å oppnå størst mulig nasjonalt handlingsrom både når det gjelder nye mål og nasjonale energi- og klimaplaner. Også Norsk Industri legger til grunn at handlingsrommet i EØS her tas i bruk. Her er altså kraftbransjen og industrien samlet i kravet om nasjonalt handlingsrom.

Trekkes det i «EU-snora»?

Styringssystemforordningen
vil neppe skape like store bølger som ACER. Men det som taler for at
ACER-motstanderne trekker i «EU-snora» også her, er at EUs
energiunion vekker stor motstand. Det som taler imot, er at
styringssystemet
ikke
innebærer
suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER.

Fakta om styringssystemforordningen

Kilder:

Regjeringen 2019. Høring – (EU) direktivene 2018/2001 (fornybar energi), 2018/2002 (energieffektivisering) og forordning 2018/1999 (styringssystem).

Regjeringen
2017. Styringssystemet for energiunionen.