Langtrukne trepartsforhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet i EU endte sist uke med en kompromissløsning. Direktivet om energieffektivisering gjelder det tredje av EUs 2020-mål. De to øvrige er 20 prosent andel fornybar energi og 20 prosent kutt i klimagassutslipp.

Framdriften i energieffektiviseringen har gått tråere enn for de to andre målene, og det er neppe tilfeldig at målet for kutt i energiforbruket ikke har vært bindende. Det blir det nå, og det danske formannskapet feirer enigheten som en triumf. Lenge så det nemlig ut til at bremsekloss-land som Storbritannia skulle lykkes med enda mindre ambisiøse krav. Litt slemt kan man altså nå si at EU får et 20-20-17-mål.

Her er hovedpunktene i kompromisset:

• Det samlede målet for effektivisering av energiforbruket innen 2020 settes til 17 prosent.

• Energiselskaper pålegges å bli 1,5 prosent mer effektive per år fra 2014 til 2020. Diverse unntaksregler og utregningsmetoder gjør at det reelle kravet blir nærmere 1 prosent, ifølge kritikere (se mer om reglene her).
• Offentlige bygninger skal renoveres for å spare 3 prosent energi årlig, men dette kravet gjelder nå bare sentrale regjeringsbygninger. Omfanget er snevret kraftig inn fra det opprinnelige forslaget.
• Hvert EU-land må utarbeide et veikart for å gjøre hele bygningsmassen (offentlig og privateid) mer energieffektiv fram mot 2050.

Energieffektiviseringsdirektivet skal ta opp i seg og dermed oppheve to tidligere direktiver, CHP-direktivet og energitjenestedirektivet. CHP-direktivet er tatt inn i norsk lov, men energitjenestedirektivet ligger ennå hos Olje- og energidepartementet – som har hatt det til vurdering helt siden 2006.

Olje- og energidepartementet vil vurdere om energieffektiviseringsdirektivet hører inn under EØS-avtalen etter at det er formelt vedtatt i EU, opplyser departementet til Energi og Klima. Vedtaket ventes å komme til høsten.