Exit fra skurkerollen

Det har vært noen harde år for fornybarbransjen. Etter at de store debattene om vannkraftutbyggingene var over, har man levd en beskyttet tilværelse et sted dypt nede i samfunnsmaskineriet. Man skrudde på noen vannkraftturbiner, vedlikeholdt noen kraftledninger. Skjermet fra kritikk.

Nå er det andre tider. Inntrykket av fornybarbransjen har gått fra å være den av den trauste ingeniøren som sørget for strøm i stikkontaktene, til å bli den moderne skurken.

Det har gått så langt at fornybarskurken er blitt en ny arketype i populærkulturen. Exit-gutta! De som under dekke av grådig egeninteresse lurer alle sammen med sine falske, gode intensjoner.

Hva skjedde? Hvordan havnet man her?

Klimagjennombrudd og gule vester

For å forklare kan det være nyttig å se på noen kontraster.

Vi kan begynne med en tur til Paris, i 2015. Paris-avtalen ble gjennombruddet for de internasjonale klimaforhandlingene. En nærmest undergangsdømt prosess hadde plutselig lyktes. Jubelen sto i taket. USAs utenriksminister John Kerry satt og signerte avtalen med barnebarnet på fanget. Endelig hadde man landet enigheten som skulle være grunnlaget for utslippskutt og en ny fossilfri økonomi.

Tre år seinere sto Paris på hodet.

Gule vester-demonstrantene hadde bygget momentum med underskriftkampanjer på nett, og det eksploderte i massive demonstrasjoner i Paris og i byer over hele landet. Mot hva? Mot stigende priser og noen bitte små økninger i drivstoffavgifter – 60 øre på diesel og 30 øre på bensin.

Tre år etter jubelen i Paris, skjedde noe man kanskje ikke forsto kunne skje. Folket reiste seg – mot klimapolitikk.

Kruttet i byvekstavtalene

Vi kan ta en kontrast til.

I 2016 gikk et komfortabelt flertall på Stortinget inn for de såkalte byvekstavtalene. Sentralt i byvekstavtalene er nullvekstmålet. Ett av hovedgrepene i dette målet er at all ny trafikkvekst i byene skal tas unna med kollektivtransport, gange og sykkel. Privatbilismen skulle endelig stagges.

Verden gikk videre, og få ofret nullvekstmålet og stortingsmeldingen fra 2016, «Berekraftige byar og sterke distrikt», så mye som en tanke.

Men det var før en del folk skjønte hva bærekraftige byer ville innebære: Høyere bompengeavgifter. Som de fleste sikkert husker, ble lokalvalget i 2019 dermed det store bompengevalget. Bompengepartiene spratt opp som paddehatter. I Bergen fikk bompengepartiet 17 prosent oppslutning – høyere enn vårt største regjeringsparti nå får på en del målinger. Igjen hadde folket reist seg mot klimapolitikk.