Ola Borten Moe gjør seg skyldig i en vesentlig faktafeil i intervjuet han gir om EUs klimapolitikk i Aftenposten onsdag 5. juni. Borten sier: «Til tross for en uttalt ambisiøs miljøpolitikk, er resultatet det motsatte, og utslippene går opp».

Dette er ikke riktig. Utslippene i kvotesektoren, altså den delen av økonomien som er omfattet av kvotehandelsregimet og som er relevant for en diskusjon om gass og kull i kraftsektoren, er fallende. Her er tallene for 2011. Og her er tallene for 2012.

Når det gjelder utslippsøkninger fordi kull har tatt markedsandeler fra gass, er det riktig at en slik trend gjør seg gjeldende i Tyskland og Storbritannia, men ikke for EU som helhet.

Uansett vil EUs kvotesystem sette et tak på de totale CO₂-utslippene. Det er hele vitsen med kvotesystemet. Hva som brennes, og hvor det brennes, spiller i prinsippet ingen rolle så lenge det skjer innenfor kvotemarkedet – men det er et faktum som ikke passer inn i den norske gassfortellingen.

Aftenpostens reporter er enten for høflig eller for dårlig pålest til å irettesette Borten Moe slik at han får hjelp til å oppnå et bedre presisjonsnivå.

Det er også grunn til å spørre hva slags rolle embetsverket i Olje- og energidepartementet spiller. Enten forer byråkratene statsråden med feil fakta fordi de har hørt påstanden gjengitt så mange ganger at de tar for gitt at den er sann. Eller så neglisjerer statsråden fakta embetsverket presenterer for ham – fordi det ikke passer hans politiske budskap. De riktige opplysningene er lett tilgjengelige og i Brussel har Norge en stor ambassade med dyktige medarbeidere hvis oppgave er å formidle kunnskap hjem.

«Facts are sacred»

Den angloamerikanske pressetradisjonens kjerneverdi er nedfelt i et sitat fra en legendarisk redaktør i britiske The Guardian, C.P. Scott: «Comment is free, but facts are sacred». Dessverre gjøres det faktafeil i mediene rett som det er, men Vær Varsom-plakaten sier at «feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».

En slik regel burde gjelde for statsråder også.

I det klima- og energipolitiske feltet er det mer enn nok av saker å diskutere om man ikke skal bygge debatten på feilaktige påstander. Men det man dessverre til tider ser, er at faktiske feil presenteres fra tilsynelatende autoritativt hold, at feilene «festner seg», og deretter gjentas som om det var «sannheter» når politikere, direktører, lobbyister, professorer, kommentatorer og journalister forholder seg til en sak. Slik oppstår faktafeilens runddans.

At statsråder bedriver denne sporten bør påtales, og avisene bør ikke la dem slippe unna når det skjer.

«Opinions are free»

I intervjuet med Aftenposten sier Ola Borten Moe en del ting om europeisk klima- og energipolitikk som er høyst diskutable og kontroversielle, men det er helt ok. Dette er meninger, ikke fakta.

Mitt syn er at Borten Moe med dette intervjuet setter norsk rekord i nedsnakking av klima- og energipolitikken i viktige naboland. Det er greit nok at Borten Moe mener at «store subsidier til fornybar energi» og «satsing på ekstremt kostbare løsninger som solceller» er noe som «rammer arbeidsledige europeere».

Nå peker ikke Borten Moe direkte på Tyskland i Aftenposten, men han fremholder Storbritannia som «unntaket» han snakker pent om.

Min vurdering vil være at den tyske politikken er vellykket, og at Tysklands satsing på fornybar energi, særlig sol, er ganske avgjørende for at man kan være optimist i klimakampen. Å ligge i forkant i det grønne skiftet gjør også at tysk næringsliv har et konkurransefortrinn.

Min vurdering av britisk politikk, vil være at gass-lobbyen der dessverre har fått et overtak som gjør at det pågår kontinuerlige stridigheter om retningen på politikken, slik at forutsigbarheten for investorer i fornybar energi blir lavere enn man kunne ønske.

Men dette kan man ha ulike oppfatninger om.

At Borten Moe synliggjør at den sentrale norske interessen i det europeiske energiskiftet er å selge mest mulig gass, dyrest mulig, er knapt noen overraskelse.

Om det er klokt av Norge å legge seg på denne linjen er imidlertid et spørsmål det er verd å debattere.