Norsk klimastiftelse har nå sendt sin høringsuttalelsetil Finansdepartementet for å spille inn ideer til det videre arbeidet med klimarisiko. Vi håper at våre ideer vil stimulere den videre debatten og inspirere finansminister Siv Jensen og andre politikere til handling.

Gjennom utgivelse av rapporter og artikler, gjennomføring av frokostmøter og seminarer, har Klimastiftelsen – alene og sammen med samarbeidspartnere – over flere år bidratt til å sette klimarisiko på dagsordenen i Norge. Vi driver også nettstedet klimarisiko.org, for å bidra til kunnskapsdeling og debatt om ulike former for klimarisiko.

Målet
for vårt arbeid har vært det samme som for Klimarisikoutvalget: Med mer og
bedre informasjon kan man hjelpe frem bedre beslutninger og bedre
beslutningsprosesser. Dette er også ledetråden for våre innspill i høringsuttalelsen.

Klimastiftelsen
foreslår fem tiltak som vi mener vil gi grunnlag for bedre beslutninger.

Forslag 1: Etablere «Norsk senter for klimarisiko» – som skal utvikle scenarioer for stresstesting

For å oppnå bedre
beslutningsgrunnlag, foreslår klimarisikoutvalget at «staten bør etablere, vedlikeholde og offentliggjøre et sett scenarioer for oljepriser, gasspriser og CO₂-priser, herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Parisavtalen. Et slikt tiltak kan være et positivt bidrag til arbeidet med stresstesting for virksomheter som er eksponert overfor disse prisene, og kan legge grunnlag for en konsistent stresstesting av klimarisiko på tvers av offentlig sektor. Offentliggjøring av scenarioene kan understøtte privat sektors risikohåndtering og tillit til offentlig risikohåndtering.»

Norsk klimastiftelse
støtter forslaget om å etablere et slikt sett scenarioer og foreslår at det i
statlig regi opprettes et «Norsk senter for klimarisiko» – et uavhengig analysemiljø,
utenfor departementene, som har som oppgave å «etablere, vedlikeholde og
offentliggjøre» slike pris-scenarioer og levere oppdaterte og relevante
analyser om energimarkedene.

Enheten bør plasseres administrativt slik at den har minst mulig slagside, altså være uavhengig av særinteresser. Det betyr at den bør opprettes utenfor den sentrale statsadministrasjonen/departementene. Den kan for eksempel legges under Statistisk sentralbyrå eller settes opp som en egen virksomhet. I tillegg til energi- og økonomifaglig kompetanse, trengs selvsagt også bred klimafaglig forståelse.