I diskusjonen om hvordan vi skal møte klimatrusselen er det helt avgjørende at store systemer og strukturer endres; energisystemet må gå fra fossilt til fornybart – samspillet mellom politikk, teknologi og marked må gjøre jobben. På noen områder kan vi i prinsippet fortsette som før, hvis strømmen er fornybar og elbilen er bygget på en ansvarlig og klimariktig måte, så kan vi ubekymret kjøre videre.

På andre områder er det ikke slik; der er atferdsendringer nødvendige for å få ned utslippene. Eksempler er kjøttkonsum og flytrafikk.

1,5C-rapporten fra FNs klimapanel ser ut til å ha fått ganske mange til å tenke over sine vaner. Marianne Aasen, tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, har bestemt seg for å slutte å fly for å gå på shopping. Hun er ikke alene til å ta opp dette spørsmålet med seg selv og sine omgivelser. I mange Facebook-tråder diskuteres det heftig når det er «innafor» og når det er «utafor» å ta en flytur.

Når det drøftes hva som er et personlig ansvar, og hva som kan skyves over på «systemet», så er det ikke til å komme bort fra at de politiske rammene gir sterke signaler. For et halvt års tid siden ga Klimastiftelsen ut en rapport om klima og flytrafikken, og vi arrangerte også et frokostmøte om saken i forkant av rapporten. Hovedfunnet etter dette arbeidet er at flytrafikk er en sektor som i veldig liten grad betaler for forurensningen den medfører. Samtidig bidrar økt velstand til at vi flyr mer og nordmenn flyr mye mer enn våre naboer.

Bransjen har planer om elfly og vil nå bli pålagt å blande inn noen dråper avansert biodrivstoff når de fyller tanken. Dette kan kanskje avbøte noe av problemet, en gang i fremtiden. Men den grunnleggende utfordringen angripes ikke – og det er volumet flyreiser vi konsumerer. Veksten er også stor – og forventningen er at dette vil fortsette.

Men så har politikerne et virkemiddel de kan ta i bruk hvis de tør. De kan skrote taxfree-ordningen.

Det ville formodentlig gjort flyreiser litt dyrere og dermed bidratt til litt mindre flytrafikk.

Taxfree-ordningen er en subsidie av de som reiser mest, den undergraver statens inntekter fra salg av tobakk og alkohol gjennom andre kanaler. Den har også en «skjev» fordelingsprofil. Det er de rikeste som flyr mest og derfor har tilgang på billigere Barolo enn dem som er henvist til polet.

Den bidrar videre til at den norske luftfarten er unndratt alminnelig politisk behandling fordi Avinor kryssubsidierer ulønnsomme flyplasser ved hjelp av blant annet taxfree-inntekter – istedenfor at det er Stortinget som gjennom budsjettvedtak tar slike avgjørelser.

Ingen politiker ville funnet på å etablere tax-free ordningen i dag. Men politikerne har heller ikke turt å ta avvikle ordningen – tross alle gode argumenter. Årsaken er formodentlig at de har vært engstelige for responsen fra velgerne. Men kanskje resonansbunnen nå er annerledes? Kanskje det nå vil bli oppfattet som et naturlig steg å ta – i lys av det vi vet om klimatrusselen og flytrafikkens bidrag?

Et vedtak om å skrote taxfree-ordningen vil være et viktig politisk signal; en beskjed om at man ønsker å dempe flytrafikken og stimulere til en atferdsendring. Det ville vært en fin oppfølging av FNs 1,5-graders rapport.

Er det noen som tar ideen med seg inn i høstens budsjettbehandling?