Afrika vil stå høyt på agendaen på klimatoppmøtet i Glasgow. Mer penger til klimatiltak i sør blir et gjennomgangstema. Dette er viktig, men Afrika trenger ikke vente på flere løfter for å tiltrekke seg kapital til grønne energiinvesteringer. Både private og offentlige fond står klare til å investere i solenergi og andre fornybare energiprosjekter.

Landene bør fokusere på barrierene som i dag bremser private investeringer, både for storskalaanlegg og såkalt distribuert solenergi som er fokus for denne artikkelen. I et nøtteskall kan disse barrierene oppsummeres som: reguleringer, subsidier og valuta.

Verdens dyreste strøm

Bedrifter i Afrika lider under verdens høyeste strømkostnader, og kontinentet er det eneste der andelen fornybar energi i energimiksen har stått stille siden undertegnelsen av Paris-avtalen. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) står vannkraft, sol og vind fortsatt for mindre enn 20 prosent av kontinentets elektrisitetsproduksjon.

Som et resultat har Afrika blitt enda mer avhengig av kull, naturgass og diesel for å møte sin raskt voksende etterspørsel etter kraft, drivstoff som i det siste har doblet seg, eller til og med tredoblet seg, i pris.

For å snu trenden trenger Afrika å tredoble de årlige investeringene i lavkarbonenergi, til minst 60 milliarder dollar per år. Mye av dette må gå til storskalaanlegg og infrastruktur.
Men like viktig er det å få fart på investeringene som kan erstatte fossil energi med solenergi og lagring i privat sektor.

Reguleringer fordyrer prosjekter

Som et eksempel vil jeg nevne en av Empowers solenergiinvesteringer som nå har vært i drift i et år. Det er et solcelleanlegg på 0,7 MWp installert på taket til en produksjonsbedrift i i Accra i Ghana. Investeringen ble muliggjort gjennom en 20 års kraftsalgsavtale med bedriften. Anlegget gir kunden 20 prosent lavere strømregning, lavere karbonavtrykk og nye arbeidsplasser.

Dessverre gjør reguleringer det fortsatt umulig for energibrukere i de fleste afrikanske land å inngå kraftkjøpskontrakter som beskrevet ovenfor. Heldigvis er leasing en mulighet de fleste steder, men gir mindre beskyttelse av energibrukeren og anses derfor av mange som mindre attraktivt.

En annen regulatorisk barriere som holder tilbake solinvesteringer i Afrika, er fraværet av såkalt «net-metering», nettmålingskontrakter. I de fleste deler av verden har energibrukere som produserer sin egen strøm, nettmålingskontrakter med det lokale distribusjonsselskapet. Dette betyr at i perioder hvor det lokale solcelleanlegget produserer mer strøm enn nødvendig, for eksempel i forbindelse med vedlikehold eller ferier, kan energibrukeren «selge» overskuddsstrøm tilbake til det lokale energiselskapet. At nettmåling ikke er innført, betyr at energibrukerne må betale for all ubrukt solenergi, noe som gjør investeringen mindre attraktiv for energibrukeren.