I 2018 byttet selskapet navn fra Statoil til Equinor. «Valget falt dermed på et navn som forteller om noe mer enn olje», heter det på Equinors hjemmeside. Selskapet har i sin kommunikasjon framhevet at det skal «ta en ledende rolle i det grønne skiftet». Men hvordan har Equinor utviklet seg siden navnebyttet for fem år siden? Er Equinor en viktig bidragsyter for å nå klimamålene – eller tilsier investeringene at selskapet bidrar til å forsterke klimakrisen? 

På Klimafrokosten 12. oktober kl. 08–10 ble bl.a. følgende spørsmål belyst:

• Hvilken andel av selskapets årlige investeringer går i dag til fornybar energi og andre klimaløsninger?   
• Hva med energiproduksjonen? Hvor stor andel er i dag fornybar og hvor stor andel er fossil? 
• Hvor store utslipp står Equinor for – både innenlands og de som eksporteres i form av fossil energi?  
• Hva kan selskapet gjøre fremover for å bidra til å øke tempoet i energiomstillingen?  

Program:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse, legger fram Klimastiftelsens nye notat om Equinor og energiomstillingen.

Knut Bergo, professor på BI, innleder med tema: Myten om grønn, norsk oljeproduksjon.  

Deltagelse i form av intervjuer og samtalepaneler:

• Jannik Lindbæk, konserndirektør for kommunikasjon i Equinor
• Arild Skedsmo, senioranalytiker, ansvarlige investeringer i KLP som er deleier I Equinor
• Tina Bru, nestleder i Stortingets finanskomite, Høyre
• Jens Ulltveit-Moe, sentralstyremedlem i MDG og investor
• Kari E. Kaski, finanspolitisk talsperson for SV på Stortinget

Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Norsk klimastiftelse, oppsummerer samtalene.

Mike Coffin, leder for arbeidet med olje, gass og gruvedrift i tankesmien Carbon Tracker Initiative, presenterer hovedfunnene i rapporten «Absolute Impact 2023. Progress on oil and gas emissions targets has stalled» – med vekt på Equinor.

Det er Norsk klimastiftelse som arrangerer #Klimafrokost – med støtte fra Kavlifondet.