Å
være toppforhandler er en profesjon, og noen sier at de mest erfarne
og ivrige forhandlerne «lukter sagmugg» når de begynner å flytte
på kommaer.

Den
store striden halvveis i forhandlingene
i Katowice,
og som fikk stor oppmerksomhet i internasjonal presse, var
forskjellen på ordet «ønske velkommen» eller «notere». Det dreier seg om Klimapanelets
rapport om begrensning av oppvarmingen til 1,5°C.
Det oppsto uventede problemer da
Saudi-Arabia, USA, Russland og Kuwait protesterte mot at konferansen
skulle ønske denne rapporten «velkommen». I stedet foreslo de at
konferansen skulle «notere» seg rapporten. Det var ikke mulig å
bli enige,
så under FNs regler for konsensus måtte setningen strykes.

At
det er dette som lager de store overskriftene kan man saktens
harselere over, men bakteppet er alvorlig nok. Alle land inklusive de
som nå bremser,
godkjente 1,5°C-rapporten
før lanseringen i oktober. Her ser vi at forskningen blir politisert
av de som har interesse av å sabotere konkrete resultater fra
forhandlingene. De samme industriene som forårsaker klimaendringer
er på denne måten med på å sette agendaen for klimamøtet, de har
fortsatt grep på regjeringene sine, og sørger for at profitten
deres kommer først. Mange delegater håper nå at ministrene som kom
mandag vil klare å få rapporten tilbake som sentralt dokument i
sluttdokumentet.

Forhandlingene
er halvveis, og mandag entret politikerne banen med klima-
og miljøminister Ola Elvestuen
i spissen fra norsk side. Samme dag møtte
medlemsorganisasjoner i Forum for utvikling og miljø (ForUM) ministeren og det norske
forhandlingsteamet. Her tok det norske sivilsamfunnet opp
klimafinansiering, hvordan Norge kan jobbe for økte ambisjoner og
respekt for menneskerettigheter i "regelboka" for
Paris-avtalen, og for å sikre plass til sivilt samfunn på
klimatoppmøtet etter at flere aktivister var arrestert eller ikke
fikk tilgang til Polen. Elvestuen lovet dobling av klimafinansiering
til 400 millioner og økt regnskogsatsing. Det kom imidlertid
spørsmål om dette var friske penger eller kreativ bokføring. Her
var svaret litt uklart.

Det
er ingen tvil om at Norge er en positiv pådriver i de internasjonale
klimaforhandlingene. Men hovedslaget om klima i Norge foregår på en
annen arena. Det er ikke så vanskelig å være pådriver i
internasjonale klimaforhandlinger i ett departement så lenge dette
kan kombineres med full støtte til leting etter mer olje i et annet
departement. Et norsk forbud mot leting etter olje i Arktis ville
være å ta klimaforhandlingene og 1,5°C-rapporten
virkelig på alvor.