Fornybar energi kutter klimagassutslipp

Det burde være unødvendig å slå fast, men i lys av vindkraftdebatten er det likevel påkrevet: To pluss to er fire. Fornybar energi kutter klimagassutslipp.

Denne illustrasjonen, hentet fra Agora Energiewende, forklarer reformen i EUs kvotesystem. Før var kvotesystemet som en vannseng, nå er det som et badekar med overløp. (Kilde: Agora Energiewende)

Å så mest mulig tvil om vindkraft i Norge gir klimakutt er en av strategiene noen kabel- og vindkraftmotstandere bruker i sine kampanjer. Feilaktige påstander presenteres, og brukes i debatten på sosiale medier og ellers. En gjenganger i dette gamet er professor Anders Skonhoft ved NTNU. I DN 23. mai hevder han at norsk vindkraft ikke gir klimagassreduksjon i Europa, fordi kraftproduksjon inngår i EUs kvotesystem. Han skrev det samme i Klassekampen i februar, og ble irettesatt av Refinitivs (ex Point Carbon) Anders Noreng, men det hjelper tydeligvis ikke.

NVE: 10 TWh kutter 5 millioner tonn CO₂

Hvordan EUs kvotesystem virker er komplekst og det er selvsagt umulig å slå fast eksakt på grammet hvor mye CO₂ en vindmølle i Norge vil kutte en gang i fremtiden. Men det betyr ikke at det er «uviss klimaeffekt av norsk vindkraft», slik Skonhoft hevder. NVE mener eksport av 10 TWH vil kutte omkring 5 millioner tonn CO₂, altså tilsvarende omkring 10 prosent av Norges samlede utslipp.

Kvotesystemet er ikke noe mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå lavere klimagassutslipp. Regimet som skal gjelde frem til 2030 og videre ble fastsatt høsten 2017. Antallet kvoter reduseres hvert år. Regelverket kan selvsagt endres – strammes ytterligere inn - underveis.

Økonomisk teori - og møtet med virkeligheten

I hvilken grad det gir noen mening å gjennomføre klimapolitiske tiltak innenfor kvotesystemet utover det CO₂-prisen i seg selv utløser, har gjennom årene har vært gjenstand for mye diskusjon i fagmiljøene. Økonomisk teori tilsier at det ikke gir noe mening å gjøre tiltak innenfor kvotesektoren fordi et utslipp som kuttes i en del av systemet vil gi rom for nye utslipp et annet sted. I en analysefra tyske Agora Energiewende og Öko-Institut i Berlin kalles dette for vannseng-effekten. Legger man seg på den ene siden av vannsengen så buler det ut i den andre enden, men volumet vann forblir det samme. Et kvotesystem vil i prinsippet virke på samme måten.

Det er dette som er Anders
Skonhofts poeng når han argumenterer for at vindkraft ikke girklimagassreduksjon: EUs kvotesystem har et tak. Taket er gitt gjennom politiskevedtak. Når det kuttes utslipp et sted innen kvotesystemet, så oppstår det nyeutslipp et annet sted.

Sol, vind og vann støter ut fossilenergi

Et ytterligere forhold er den
fornybare energiens rolle i kraftsystemet. Uavhengig av diskusjonen om
kvotesystemet ligger det fast at utrulling av et fornybart kraftsystem er en
forutsetning for å få ned klimgassutslippene. Å bli kvitt kull, olje og
gass er avgjørende for å nå klimamålene. Når CO₂-utslipp skal kuttes, må
strømproduksjonen gradvis bli utslippsfri. I de fleste land betyr det at rask
og massiv utbygging av fornybar energi er en forutsetning for
avkarboniseringen. Hvor mye nytt som må bygges, avhenger selvsagt av hvor man
står i dag. Så må den fornybare elektrisiteten tas i bruk i andre sektorer, som
transport og oppvarming. Ren strøm erstatter diesel når elbilen overtar for
fossilbilen og varmepumpe for oljefyring.

Som hovedgrep i klimapolitikken er ikke dette omstridt. Det
er faktum.

For Europas del betyr dette
at store volum kull- og gasskraft må stenges ned og erstattes med fornybar
energi, eller i noen grad kjernekraft der det er politisk akseptabelt.

På kort sikt har mer vind- og solenergi den effekten at fossil kraftproduksjon støtes ut av markedet. Fordi vann, vind- og solenergi ikke har marginalkostnad, så skyves den fossile kraftproduksjonen ut. Dette skjer gjennom den såkalte «merit order»-effekten. Hvis det er mye «gratis» fornybar energi tilgjengelig, så trengs det mindre kull- eller gasskraft. Om det er kull- eller gasskraft som skyves ut, avhenger av kostnadsbildet. Med billig kull og lav CO₂-pris, så ryker gasskraften først. Dette har i stor grad vært tilfellet i Tyskland. Med høy CO₂-pris og billig gass, så er det kullet som skyves ut. Når utslippene fra EUs kraftsektor falt i 2018, er årsaken en kombinasjon av mer fornybar energi og bytte fra kull til gass.

Denne markedsmekanismen betyr
at norsk krafteksport til Danmark, Tyskland eller Storbritannia erstatter
fossil kraftproduksjon og bidrar til at strømmen i stikkontakten blir renere.

Slik reduseres klimagassutslippene i et kraftsystem som er koblet sammen gjennom kabler og ledninger. Hver nye vindmølle eller solcelle innebærer – gitt at forbruket er det samme – at behovet for fossil energi faller.

Fornybar energi kutter klimagassutslipp. Og to pluss to er fortsatt fire.