Stans i opptrappingen til fornybar energi og mer penger til internasjonale utviklingsbanker og fond på bekostning av vårt eget Norfund. Dette er de to uventede vendingene i utviklingspolitikken som man kan lese ut av statsbudsjettet 2020. Det vi som jobber i den voksende «internasjonale fornybarklyngen» spør oss, er om vendingen er et utslag av bevisst kursendring fra det KrF-ledede utviklingsdepartementet, eller om det snarere er en sum av enkeltbeslutninger som har ledet til et resultat ingen ønsker?

«Norfund
er det viktigste virkemidlet for samarbeid med privat sektor for å
bygge ut fornybar energi», skrev utviklingsminister Dag-Inge Ulstein
i en artikkel i Stavanger Aftenblad i april,
(«Jeg har klima som topp-prioritet»), og fortsatte: «Norge vil
samarbeide tett med private investorer og utviklere – ikke minst
den norske klyngen som allerede satser på fornybar energi i
utviklingsland. Det haster med arbeidet for å unngå katastrofale
klimaendringer som rammer de aller svakeste»

Dessverre
er det lite spor av Ulsteins programerklæring i utviklingsbudsjettet
for 2020, til tross for en total vekst på 1,3 milliarder kroner.
Programområdet «Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi» er
budsjett-taperen. Totalt faller overføringen til området med vel 5
prosent. Bevilgningen for å fremme fornybar energi i u-land kuttes
med hele 25 prosent, fra 1,14 milliarder
kroner til 867 milloner.

Norfund,
som inntil sist mandag har fått høre at kapitaltilførselen fra
bistandsbudsjettet skal økes med 50 prosent
i løpet av inneværende stortingsperiode, fikk i stedet et kutt på
30 millioner kroner i årets statsbudsjett. Minst 50 prosent
av kapitaltilførselen til Norfund er øremerket til investeringer i
fornybar energi. Samtidig foreslår regjeringen
at IFC, Verdensbankens finansieringsarm for investeringer med
næringslivet, skal dobles fra 65 millioner til 160 millioner på
årets budsjett.

Den
annonserte satsingen på grønn energi har tapt i konkurransen med
vekstområder som «Klima, hav og miljø», «Likestilling» og
«Regionbevilgninger». Bak disse tallene ligger blant annet en
dobling av Norges bidrag til FNs Grønne Fond, fra 400 til 800millioner kroner per år. I tillegg kommer økt støtte til FNsregnskoginitiativ, samt betydelig økte overføringer tilVerdensbanken og de fire regionaleutviklingsbankene AfDB, ADB, IADB og AIIB. Overføringene tilFN-bankene øker fra ca 1,6 til nesten 2 milliarderkroner.