Fornybart er fanget i nettet
Å vise til ulike teknologiske muligheter er ikke det samme som å si at 41 milliarder kroner i planlagte investeringer kan skrotes, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Statnett)
Norge og Sverige er midt i tidenes utbygging av fornybar energi. Målet er 26,4 TWh frem til 2020. Midtveis i år hadde Norge bygd ut kraft med en normalproduksjon på 0,55 TWh mens svenskene lå på 4,09 TWh. Det er åpenbart at rammevilkårene er bedre i Sverige enn i Norge.
Et av disse rammevilkårene er tilgang på nett. NVE deler ut rekordmange småkraftkonsesjoner for at vi skal nå 2020-målene. Men allerede nå ser vi at 300 småkraftverk (1,9 TWh) med konsesjon velger ikke å bygge ut. En viktig årsak er usikkerhet rundt nett.
Småkraftnæringa frykter at manglende nett på lavere spenningsnivå, altså regional- og fordelingsnett, blir en kraftig brems frem mot 2020. Her trengs det radikale grep og vi har to forslag til myndighetene:
Nettselskapene må kunne foreta nødvendig nettforsterkning med en fornuftig kostnadsfordeling. Derfor må risikoen for overinvestering og finansiering løftes vekk fra nettselskap og produsent. I dag må en småkraftutbygger ta hele nettkostnaden sammen med lokale strømkunder. Det er urimelig. Når samfunnet forlanger mer fornybar energi må også kostnadene tas som et spleiselag.
Alternativet kan være en løsning lik den som er foreslått i Sverige, der Svenska Kraftnät skal forskuttere kostnadene med nettutbygging. Småkraftnæringen ser at det haster med å etablere en forskutteringsløsning også i Norge. Legges kostnaden inn i sentralnettstariffen vil både produsent og forbruker betale regningen.
Store kraftprodusenter stiller seg hoderystende til å dele på ledig plass i nettet, selv om det flere steder er god plass til mer kraft – bortsett fra i korte perioder med høy last. Det er omtrent like fornuftig som å sperre for bilister på E6 inn mot Oslo søndag formiddag, fordi man ikke klarer å håndtere rushtiden.
Det åpenbart enkle grepet er å gi fornybar småkraft adgang til nett uansett – altså en fortrinnsrett for uregulerbar kraft, for å få maksimal utnyttelse av eksisterende nett. Ved «overproduksjon» må det finnes fornuftige måter for å avregne dette. Løsningen er allerede prøvd ut med godt resultat ved Oftedal kraftverk i Sirdal.
Nettproblemene lar seg ikke løse av markedet alene. Her trengs politiske grep som da «Kraft-Norge» ble bygget eller da sertifikatmarkedet ble etablert. Uten nødvendige politiske grep, kan vi se langt etter at Norge utløser sin andel av målsetningen på 26,4 fornybare TWh innen 2020.
