Fredag kom meldingen om at Ståle Tungesvik blir sjef for oljesandvirksomheten i Canada. Han har ledet fornybarsatsingen i Statoil et drøyt år. På denne tiden har han rukket å bli så entusiastisk på den fornybare energiens vegne at det var riktig oppløftende å lese intervjuene han ga. Det er bare noen dager siden Tungesvik uttalte seg i positive ordelag om mulighetene for å realisere offshore vindparker i Norge hvis oljeskattereglene blir benyttet. Han har også sagt at Statoil ønsker å bygge en offshore vindpark etter at Sheringham Shoal-prosjektet er sluttført, men før man eventuelt går løs på Dogger Bank.

«Om eit havvind-prosjekt kunne fly i Norge, ville det vera fantastisk», sa Tungesvik til Aftenbladet for noen dager siden.

Og han la til: «Skal norsk næringsliv bli store bidragsytarar til offshore vind, er det ein fordel å ha ein heimemarknad».

Det er ingen tvil om at Statoil de siste årene har nedtonet satsingen på fornybar energi.

Den som vil ha dokumentasjon, kan plukke frem noen av intervjuene Alexandra Bech Gjørv ga i sin tid som leder for selskapets fornybarsatsing. Men Bech Gjørv sluttet. Det gjorde også Anne Strømmen Lycke, som en periode ledet selskapets vindsatsing. Sjur Bratland, som lenge hadde ansvaret for Hywind-satsingen, fant også andre beitemarker. Og nå sendes altså Ståle Tungesvik til Canada for å bruke kreftene sine på oljesand.

Det er på tide med en skikkelig offentlig debatt om hvordan Statoil skal håndtere satsingen på fornybar energi, og hvordan eierskapet rundt dette skal organiseres. At fornybarsatsingen forblir en venstrehåndsaktivitet man bare driver med fordi det er et politisk pålegg – og fordi det er fint å ha noen vindmøller å vise frem i markedsføringen – er ingen farbar vei.