Fra scenario til strategi: Hva kan Equinor gjøre for klima?

Eldar Sætre må ta neste steg: Hva kan Equinor gjøre for at togradersmålet nås? (Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Scenarioene i Equinors Energy Perspectives representerer interessante fremtidsbilder og de ulike komponentene kan diskuteres i det vide og det brede blant energinerder og -observatører. Men det er mye viktigere å se nærmere på hvordan selskapet faktisk opptrer. Hvilke strategivalg og investeringsbeslutninger blir gjort?
Equinor er inne i en stor endringsprosess. Det har skjedd mye under Eldar Sætre. Statoil-navnet er borte og selskapet skal gradvis omstilles, slik at 15-20 prosent av investeringene i 2030 går til fornybar energi. På den fossile siden sier Equinor at selskapet ikke skal investere i tungolje og viser til nedsalget i canadisk oljesand.
Men er dette noe mer enn en passiv tilpasning til et energimarked i endring?
Eller kan Eldar Sætre og Equinor gjøre mer for å bidra til at den store omstillingen går fortere, ved å ta en tydeligere rolle i overgangen mot nullutslipp? Alle kan redde verden «litt», sa Jan Chr. Vestre under Finans Norges bærekraftkonferanse onsdag. Hans selskap produserer og selger bærekraftige utemøbler.
Equinor er blant de få selskapene som kan redde verden «mye» – både i kraft av sin størrelse og sin politiske innflytelse og makt. Derfor er det grunn til å peke på Eldar Sætre. Hvordan kan selskapet bidra til at det grønne skiftet går fortere, slik at sannsynligheten for at klimapolitikken lykkes vil øke?
For et stort energiselskap, med røtter i olje, så handler dette om å håndtere overgangen på en god og troverdig måte. Hvordan kan den akselereres?
På den fossile siden av likningen kunne neste steg i lavkarbonretning for eksempel være en erklæring om at Lofoten anses som en tapt sak. Eldar Sætre og Equinor kan rydde vekk Lofoten-spørsmålet fra den politiske agendaen i Norge – en gang for alle. I tillegg kan selskapet legge frem en ny strategi for Arktis, med varsel om kraftig reduserte ambisjoner i nord. Samtidig kunne den internasjonale virksomheten få noen nye retningslinjer. Kanskje burde man konsentrere seg om færre land, der det høstes, heller enn å satse på ekspansjon og vekst?
I tillegg til symboltunge valg som Lofoten, handler det altså om å sende signaler om at investeringene i fossilenergi skal dempes.

