«Når krybben er tom, bites hestene». Prisraset på solceller og innsatsfaktoren polysilisium – nær 50 prosent på et år – har fått solcellemarkedet til å minne om en slagmark. Noen ble derfor fristet til å reagere med lettelse da USA i oktober vedtok å ilegge straffetoll på kinesiske solceller, men tonen får helt sikkert en annen lyd når kineserne kommer med sine mottiltak. Den gryende handelskrigen er en dårlig nyhet for alle som ønsker en sunn og markedsdrevet utvikling av den denne unge bransjen som ifølge alle prognoser skal mangedoble omsatt volum i årene fremover.

Det meste synes å stå for fall i solcelleindustrien. REC-aksjen som i 2007 ble omsatt til 220 kroner, ble forrige uke omsatt til 1,20. Her om dagen ble finansdirektøren i verdens største solcelleleverandør Suntech sparket, og inn kom investeringsbanken UBS med oppdrag å refinansiere selskapet. Rart det ikke har skjedd før. Pengene renner ut av selskapet, i år anslås underskuddet til nær en halv milliard dollar, ifølge Bloomberg. Gjelden er på hele 2,3 milliarder dollar, nær 14 ganger børsverdien. Hele 541 millioner dollar av gjelden forfaller i mars. Uten hjelp utenfra kan det gå med Suntech som det gikk med Europas fremste solcelleprodusent Q-Cells. Etter å ha kjempet mot kreditorene i lengre tid, ble Q-Cells overtatt av det koreanske Hanhwa.

Enkle tall kan forklare hvorfor det har gått så galt med lønnsomheten og aksjeverdiene i solcelleindustrien, som årlig omsetter for ca 40 milliarder dollar. Prisen på polysilisium som i 2008 lå på hele 475 dollar per kilo, er nå falt til under 20 dollar. Ifølge Bloomberg mener ekspertene at prisen vil fortsette å falle frem til midten av 2013, før den stabiliseres. Prisene på selve solcellepanelet er falt fra nær 2,5 dollar til under 0,6 dollar per watt siden årsskiftet 2009/2010.

De høye prisene og den gode betalingsevnen i de europeiske markedene som gjaldt frem til 2011, avstedkom en strøm av spillere til bransjen. Leverandørene av produksjonsteknologien solgte fiks ferdige fabrikker til hundrevis av nystartede bedrifter med tilgang på billig kapital. Resultatet er en produksjonskapasitet på 40-45 GW, mens totalmarkedet i 2012 anslås til vel 31-32 gigawatt, med en vekst på 15-20 prosent pr. år. Konsolidering vil derfor sette sitt preg på solcelleindustrien enda en tid. Men hva slags konsolidering, vil i stor grad påvirkes av de politiske dragkamper som nå utspilles i Washington, Beijing, Brussel og de fremvoksende industrilandene.

«Pick the winner» på mandarin

Den kolossale ekspansjonen av den kinesiske industrien hadde ikke vært mulig uten kredittene fra China Development Bank; hele 40 milliarder dollar til de største siden 2010. Nå er myndighetene rasende på industrien for at de kun investerte i kapasitet, og ikke ny teknologi. Spørsmålet er nå om Beijing har mistet tålmodigheten med industrien og vil tette igjen pengestrømmen, eller om de vil trå til med nye lån. Svaret vil ifølge komme om få uker. China Development Bank planlegger å begrense fremtidige lån til de 10 «ledende» av landets 400 solcelleprodusenter.