Fra «verstinger» til globale ledere
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Jeg er "oppdratt" til å tenke at Nestlé og Walmart er verstinger. Nestlé på grunn av lemfeldig og utspekulert omgang med morsmelkerstatning i fattige land og Walmart på grunn av mangelfull eller endog tvilsom ivaretakelse av arbeidstakeres rettigheter. Nike har også vært på verstinglisten historisk på grunn av menneskerettighetsbrudd i form av svært tvilsomme arbeidsforhold på fabrikkene.
Nå er alle disse tre selskapene rangert blant de 13 beste i verden på bærekraft!
Hva er det som skjer?
Her er listen over de 13 beste selskapene "Sustainability Leaders 2012" (pdf), nylig offentliggjort av Globescan og SustainAbility:

Unilever har toppet listen to år på rad. Det er ingen tilfeldighet. Unilever og dets CEO Paul Polman er svært anerkjent for å gjøre imponerende mye både bredt og dypt innenfor samfunnsansvar. Unilever offentliggjorde første års resultater for sin tiårs "Sustainable living plan" 24. april 2012. Generelt har de så langt fått svært positiv respons på rapporten.
Men tilbake til de 13 på listen.
Listen er veldig interessant. Av minst to grunner:
1. Positive endringer i så megastore selskaper får reell effekt for bedring av miljø og andre sosiale forhold i verden. Unilever leverer f.eks vaskemidler til 1/3 av verdens husholdninger, hva disse inneholder og hvordan de produseres er derfor ikke likegyldig.
2. Flere av de som er nevnt her, har vært igjennom perioder med betydelig omdømmesvikt på grunn av manglende styring og kontroll med etikken eller måten de driver på. Kanskje moralen er at man må gå på en skikkelig omdømmesmell for å "våkne" og ta grep?
Telenor og Bangladesh er et hjemlig eksempel på nettopp dette.
