Pakten som ble forhandlet mellom sosialistene og de grønne foran presidentvalget, resulterte i følgende programerklæring fra Francois Hollande:

«Bettelheim-reaktoren (i Alsace) skal stenges, og den (neste generasjons) EPR-reaktor i Flamanville skal fullføres. Kjernekraftens andel av strømforbruket skal redusere fra 75 til 50 % innen 2025.»

I teksten som lå til grunn for pakten, heter det at hele 24 reaktorer – som alle har vært i drift i 40 år fra 2025 og utover – skal stenges, og ingen nye reaktorprosjekter skal igangsettes. Ikke overraskende at de grønne tolket dette som en viktig seier.

Men Hollande er en politisk ringrev, og kjernekraft-lobbyen har stor makt i Frankrike. Like før valget presiserte han at hovedregelen burde være at de 40-årige kjernekraftverkene burde stenges og erstattes av de moderne og sikrere neste generasjon av kjernekraftverk. Og hvem skal avgjøre om de gamle atomkraftverkene skal få forlenget liv? Ikke politikerne, sier Hollande, men det uavhengige sikkerhetsorganet, L'Autorité de sûreté nucléaire (ASN).

Her ligger altså en viktig forskjell. Sarkozys politikk var å forlenge levetiden på dagens generasjon atomkraftverk fra 40 til 60 år. Hollande har argumentert for en raskere fornyelse av atomparken, basert på anbefalinger fra ASN om når verkene bør stenges. Han har også tatt til orde for en bred debatt om kjernekraftens rolle, hans støttespillere snakker om en folkeavstemning.

Men en fornyelse av kjernekraftverkene vil koste milliarder, mange milliarder euro. Den franske Riksrevisjonen har nylig publisert en rapport der den kritiserer manglende oversikt over de totale kostnadene ved atomkraftprogrammet. Arevas kontinuerlige kostnadsoverskridelser i utviklingen av neste generasjons reaktorer er kjent. Etter Fukushima kommer nye kostbare sikkerhetskrav.

Spørsmålet er derfor ikke om Frankrike ønsker å fornye atomkraftparken, men om de får råd til å gjøre det på de premissene som Hollande med støtte fra kandidatene Melenchon, Bayrou og Joly har definert?

Om 10 år og utover, når beslutningen skal tas, vil kostnadene på fornybar energi fra vind, sol og bio være betydelig redusert, og deres andel i strømforsyningen steget til over 25 prosent. Det totale strømforbruket er trolig redusert. Nye kjernekraftverk vil måtte konkurrere med grønn energi, import fra naboland og kanskje også gasskraft basert på europeisk skifergass?

Kjernekraftlobbyen skal sove urolig i enda mange år fremover.