Går lufta ut av kraftopposisjonen?

Hvordan vil den norske kraftopposisjonen ta i mot EUs reformforslag? Her Lars Haltbrekken (SV), Bjørnar Moxnes (R) og Gerd-Liv Valla fra den «alternative» energikommisjonen utenfor Stortinget i september 2022. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Denne uken legger EU-kommisjonen frem forslag til ny kraftmarkedsreform. Endringene av kraftmarkedet ser ut til å bli moderate. Forskerne har stilt seg spørsmålet om det går mot «revolution» eller «evolution» – og nå tyder altså alt på det siste.
Spørsmålet er om EUs reform vil kunne løse den norske regjeringens energipolitiske problemer.
- EU-korrespondenten: Liten og kvikk reform skal redde forbrukerne fra prissjokk på strøm
Vil ha mindre variasjon i strømprisene
Tanken bak det nordiske kraftmarkedet og det etter hvert stadig mer integrerte europeiske kraftmarkedet, har vært et mest mulig effektivt kraftsystem. Tilstrekkelig kraft der det til enhver tid er behov – til en billigst mulig penge og til samlet sett minst mulig naturinngrep. Men i dagens situasjon er det ikke vanskelig å se at høye og varierende strømpriser er en kolossal utfordring for både EU og Norge.
Et viktig mål med reformen EU nå legger frem, er å skåne forbrukerne mot store variasjoner i kraftprisene. Virkemidler er fastpriskontrakter, og retten til å dele energi – som sol i nabolag. Reformen åpner også for at medlemslandene får mulighet til å gripe inn med prisbremsende regulering når prisene er svært høye.
Sett fra forbrukerperspektiv er dette en reform som skal bidra til å få prisen ned.
Den norske kraftopposisjonen
Fravelgerperspektiv kan saken se annerledes ut. Det store spørsmålet er om strømkompensasjon på kort sikt og kraftmarkedsreform på litt lengre sikt er nok til at lufta går ut av kraftopposisjonen her hjemme.
Slik forslaget til kraftmarkedsreform ligger nå, er det EU-kommisjonen som skal avgjøre når medlemslandene kan gripe inn for å regulere prisene. For Norges del vil det bety EFTAs overvåkningsorgan ESA. Og det er naturligvis en rød klut både for Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet – og deres velgere. Men også langt inn i Arbeiderpartiets rekker vil kraftmarkedsreformen være kontroversiell.
