Går lufta ut av kraftopposisjonen?

Sosialistisk Venstrepartis velgere har tradisjonelt vært for fornybareksport til Europa (men skeptisk til økt fornybarproduksjon). Men den nye ledelsen i partiet er mer skeptisk enn dagens ledelse til EU, krafteksport til Europa og en kraftmarkedsreform der EFTA spiller en avgjørende rolle.

Kontroll over krafta – Ap er splittet

For mange velgere handler ikke reform av kraftmarkedet først og fremst om pris. Det handler om EU og kontroll over krafta. Det handler om utenlandskabler og EUs energiunion. Eller det mange, ofte meget upresist og andre ganger direkte feilaktig, kaller ACER og ACER-debatten. Det betyr at debatten om reformen vil følge kjente spor.

Formelt sett handlet ACER-debatten om hvorvidt Norge skulle innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. I praksis ble dette også en debatt langs to spor. For det første ble det en debatt om norsk industri- og energipolitikk og hvordan Norge bør bidra til klimaomstilling i Europa. For det andre en debatt om suverenitetsavståelse. Disse to sporene fant sammen i spørsmålet om i hvilken grad det ville tjene EØS-landet Norge, som energi- og industriland, å delta i et stadig mer integrert europeisk energimarked.

Og da er vi ved kjernen av denne regjeringens virkelig uløselige problem: Norges forhold til Europa i energipolitikken spesielt. Senterpartiets velgere er bare et ørlite hakk mindre negative til krafteksport til Europa enn Fremskrittspartiets velgere. Også regjeringspartiet Arbeiderparti er splittet.

Politisk ledelse i det arbeiderpartistyrte Olje- og energidepartementet, samt en rekke sentrale politikere i regjeringsapparatet, støtter fortsatt deltakelse i et integrert europeisk kraftmarked. Men flere stortingsrepresentanter og ordførere, et voksende partilag i Trondheim og deler av grasrota, ligger nært opptil Senterpartiet i dette spørsmålet.

Hva er viktigst – pris eller kontroll?

Mye tyder på at ikke bare forbrukerne, men også velgerne først og fremst er opptatt av pris. Da vil opprøret mot regjeringens energipolitikk kunne løses med strømkompensasjon på kort sikt og kraftmarkedsreform på noe lengre sikt.

Men det er heller ikke tvil om at for viktige grupper av velgere vil ikke lavere strømpriser – enten det er som følge av strømkompensasjon eller kraftmarkedsreform – være tilstrekkelig. For dem er det EU og kontroll over krafta som teller. Det betyr at motstanden mot regjeringens energipolitikk neppe forstummer. Men krafta i motstanden vil kunne bli til å leve med for regjeringen.

Fornybar Norge støtter EUs nettpakke – men advarer mot mer makt til ACER