USA har, i motsetning til EU, ingen klimapolitikk i den forstand at CO₂-utslipp er omfattet av et kvotesystem der det settes tak på utslippene og det koster å slippe klimagasser ut i atmosfæren. Forsøk på å få til et slikt system strandet i USA for noen år siden, og det er ingen tegn på at amerikanerne i overskuelig fremtid vil innføre en felles føderal klimapolitikk etter europeisk lest.

Likevel skjer det oppløftende reduksjoner i de amerikanske klimautslippene – i første kvartal i år var de energirelaterte utslippene tilbake på 1992-nivå. Utslippene fra kull var lavere enn noen gang siden 1983. I tillegg til overgang fra kull til gass i kraftverkene, er mer energieffektive biler med på å bidra til lavere oljeforbruk.

Overgangen fra kull til gass i den amerikanske kraftsektoren skyldes skifergassen, som har medført svært lave gasspriser i USA. Det er en markedsdreven overgang som skjer. Det er helt enkelt billigere å brenne gass enn kull og derfor gjør kraftselskapene det.

I Europa, der alle utslipp fra kraftsektoren er underlagt kvoteplikt, skjer det paradoksalt nok en overgang fra gass til kull. I Storbritannia har ikke gassandelen i kraftsektoren vært lavere på 14 år enn den var i vintermånedene i år. Kullet tok markedsandeler, men også fornybar vokste kraftig. Kvotesystemet gir i prinsippet gass et fortrinn i forhold til kull, men lave CO₂-priser gjør at den politiske støtten til gassen langt fra er sterk nok til å gjøre at gass danker ut kull i Europa. Det er det motsatte som skjer, både i Storbritannia og Tyskland. For de samlede europeiske CO₂-utslippene spiller imidlertid dette ingen rolle – fordi utslippene uansett er gitt innenfor det europeiske kvotesystemet. Utslippstaket er satt.

Også her er det pengene som rår – når det er billigere å brenne kull enn gass, så gjør kraftselskapene selvsagt det. Gassen er for dyr.

Det er et klimapolitisk paradoks dette. I USA, hvor CO₂-utslipp ikke har en pris, vinner gass mot kull og utslippene går kraftig ned. I EU, hvor CO₂-utslipp har en pris, vinner kull mot gass, men utslippene påvirkes ikke.

Motstykket til utviklingen i kraftmarkedet i USA og Europa kan avleses i regnskapstallene til gassprodusentene. Gassprisene i Europa er i hovedsak linket til oljeprisen. Mens Gazprom og Statoil tjener bra på de høye prisene i Europa, . Shell, BP, BG og BHP har alle tapt mye. De nåværende amerikanske gassprisene er for lave til at oljeselskapene får til lønnsom drift.