Karina: Men mener du at også utviklingsland burde bidra?
Bassey: Ja, absolutt! Jeg tror alle land har en rolle å spille i å takle den globale oppvarmingen. Vi må bygge robusthet og drive klimatilpasning. Dessverre er vi i den situasjonen vi er i nå. Vi er avhengige av at noen andre tar alt ansvaret. Men det historiske ansvaret bør ikke ignoreres. Det er derfor klimagjelden ville være en god måte å generere inntekter til Det grønne klimafondet, i tillegg til at nasjonale forsvarsbudsjetter må kuttes. Rike land har mulighet til å bruke så mye penger på atomvåpen og krigsutstyr. Hvorfor settes ikke en brøkdel av dette inn i kampen mot global oppvarming, som i verste fall er en enda mer alvorlig sikkerhetstrussel? Global oppvarming og klimaendringer er et større sikkerhetsproblem enn krig.
Karina: Som nordmann og en aktiv klimaforkjemper i samfunnsdebatten, hva tror du et land som Norge kan og bør gjøre for å ta en aktiv stilling i denne debatten? Norge, som er leverandør av energisikkerhet og med økonomiske bånd til produksjon av fossile brensler, hvordan kan Norge "la olja være i jorda"? Hva slags mottiltak foreslår du for Norge?
Bassey: Jeg tror Norge har den teknologiske kunnskapen som kreves for å foreta skiftet fra fossilt brenselutvinning til andre mer bærekraftige og rene energikilder. Jeg tror Norge også har de nødvendige inntektene, rikdommen og anerkjennelsen til å investere mer i overgangen til fornybar energi og vise hele verden at dette er retningen vi må gå, at dette er mulig å gjøre. Jeg tror denne typen skifte er nødvendig. Men da bør ikke Norge holde på med utvidelse av oljesektoren og bør ikke engasjere seg i investeringer i skadelig energi sammen med andre land. Norge bør heller ikke fortsette med karbonkompensering (investere i klimatiltak i andre land istedenfor å ta utslippskutt hjemme – red.anm) som ikke er annet enn en falsk løsning på global oppvarming, som bare gir en god følelse ved å gjøre absolutt ingenting. Så jeg tror hva Norge bør gjøre er å bruke ferdighetene og evnene dere har til faktisk å handle, inkludert, noe som er svært viktig, forplikte dere til utslippsreduksjoner hjemme. Norge må slutte å late som dere handler gjennom tiltak andre steder, eller ved å håpe at dere kan fortsette å forurense og deretter drive med karbonfangst og -lagring.
Karina: Jeg har brukt en del tid på å se på Norges interesser i nettopp å utvide og oppgradere oljesektoren i nordområdene og i den arktiske regionen. Helt kort, hva tenker du om denne utviklingen?
Bassey: Hvis noen skulle snakke om Arktis, bør det være Norge som sier "ikke gå dit, ikke rør denne sårbare regionen".
Karina: Hva må gjøres for å oppnå en lavkarbonutvikling i Afrika som helhet? Kan utvikling av fornybare energikilder som solenergi hjelpe Afrika til å møte denne utfordringen? Og hva skal til for at dette kan stimuleres?
Bassey: Afrika er et kontinent med store utfordringer, men det er også et kontinent av muligheter, på mange nivåer. Dette er en av grunnene til at vi kan drive kampanje på mange fronter i Afrika. Jeg personlig driver kampanje mot utvidelsen av genteknologi i Afrika. I hele Latin-Amerika og USA har en rekke miljøer og økosystemer allerede blitt ødelagt ved bruk av denne type geo-engineering. Når det kommer til energiproduksjon må petroleumsindustrien stanses, fordi det er klart at den driver fram den globale oppvarmingen. Den er også direkte ansvarlig for ødeleggelse av lokalsamfunn og levebrød, som fører med seg alvorlige brudd på menneskerettighetene. Den påvirker også afrikanske politiske systemer fordi diktatorer får inn oljeselskaper, og oljeselskapene støtter diktatorer. Folk prøver å endre grunnlover som fortsatt er i kraft fordi de forventer store inntekter fra petroleumssektoren. Jeg tror fornybar energi og uavhengige energisystemer, flere småskala energisystemer, vil skape mer robusthet på det afrikanske kontinentet. Vi trenger ikke massive nasjonale eller kontinentale overføringsnett. Vi må prøve å lære av stormen i New York som førte til at byen lå mørklagt i en uke. Vi må lære at disse enorme energisystemene ikke er veldig robuste. Å bygge selvstendige systemer vil gjøre lokalsamfunn mer robuste, først på regionalt nivå og til slutt på nasjonalt nivå.
Karina: Hva kan vi som borgere i et globalt samfunn gjøre for å påvirke klimaendringene, til tross for at noe endring er uunngåelig?
Bassey: Jeg tror mange "vanlige" folk allerede gjør mye i verden i dag for politisk endring. Vi har sett endringene i Tunisia, i Egypt. Vi ser hvordan mennesker er involvert, og vi har sett mange politiske bevegelser i Nord-Amerika. Vi ser motstand i Latin-Amerika, og over hele verden. Folk har lenge stått opp for det de tror på og overalt i verden taler folk om å ta skjebnen i egne hender. Så mitt budskap til folk i Norge og i Europa ville være; vi har én planet og vi er alle sammen om dette. Passivitet ett sted påvirker alle negativt. Kanskje vi er mer sårbare i Afrika, men ingen kan flykte fra dette. Det er på tide å stå sammen som én, med én stemme, og kreve at våre politikere slutter med politisk spill om klimaendringer og begynner å handle. Slutt å late som om klimakvoter kan være til hjelp, slutt å late som biodrivstoff kan bli den nye dominerende energikilden. Slutt å investere i kull, slutt å investere i tjæresand, invester i ren energi. Det er dette vi må kreve. Gjør dette til et krav når politikere stiller til valg. Spør dem et direkte spørsmål om global oppvarming. Vi må ikke tillate dem å late som om dette ikke er et økologisk problem eller et politisk problem. Det er et politisk problem! Hvis vi skal bevare planeten for våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner, må midlene som i dag investeres i krig og militærbudsjetter nå rettes mot å takle den globale oppvarmingen.
