På sin første dag som toppsjef i NVE la Kjetil Lund frem den nasjonale rammen for vindkraft – et godt kunnskapsgrunnlag for både vindkraftutbygging og vindkraftdebatt.

Å få på plass en slik nasjonal ramme er hensiktsmessig av
mange grunner. Slik NVE har lagt opp arbeidet, hjelper den til med å
identifisere områder der det både er gode vindressurser og lavt konfliktnivå.
Men det er ikke nok. Behov for kraft i regionen og tilgang på nett er også en
faktor. Derfor er for eksempel områder i Øst-Finnmark utelatt, selv om det
blåser mye, mens områder for eksempel i Agder og Rogaland har full score.

Med den nasjonale rammen på plass bør det bli betydelig
lettere å identifisere og bygge ut de beste prosjektene. Vindkraft vil alltid
innebære naturinngrep. Og det vil alltid være noen som er mot. Men ved å peke
ut egnede områder, og ekskludere andre, bør det være enklere å isolere og
håndtere konfliktene. Forhåpentlig blir det lettere å foreta avveininger, å
veie hensyn, i en roligere tone. Faktagrunnlaget blir mer omforent, og
støynivået i debatten bør kunne dempes. Her har alle parter et ansvar å ta.

Rapporten etterlater heller ingen tvil om at det er et viktig klimabidrag å bygge vindkraft i Norge. 10 TWh vindkraft fjerner omkring 5 millioner tonn CO₂ i året, viser analysene. Det er et viktig bidrag, som tilsvarer omkring 10 prosent av de norske klimagassutslippene.

Norge er en del av Europa og det norske kraftsystemet henger
sammen med det europeiske. Derfor vil norsk vindkraft være med på å støte ut
kull- og gasskraft i våre naboland. Tilstrekkelig ren og fornybar strøm er
forutsetningen for å få til omleggingen mot nullutslipp som er nødvendig, både
i Norge og ellers.

Potensielle utbyggere må konstatere at det ikke lenger er
noe poeng å prosjektere vindkraftanlegg utenfor områdene som nå pekes ut. Det
betyr mindre ressursbruk på planer som uansett ikke blir noe av, og at folk
utenfor de utpekte områdene ikke trenger å kjenne på uro om det dukker opp en
vindkraftutbygger på rådhuset.

Et viktig bakteppe for debatten om vindkraft er at denneteknologien på få år har gått fra å være en subsidienæring til å bli en næringsom er lønnsom uten støtte. Kostnadene har falt betydelig. For forbrukernebetyr vindkraft at kraftprisene blir lavere enn de ellers ville vært.Vindkraftutbyggere, både i Norge og ellers, høster nå av den voldsommeteknologiutviklingen som har funnet sted de siste årene. Ifølge NVE-rapportener de såkalte LCOE-kostnadene redusert fra 52 øre/kWh i 2012 til 27 øre/kWh i2020. Det er en formidabel kostnadsforbedring.