Verden er mer usikker enn de fleste av oss har opplevd i vår levetid. Forutsigbare rammebetingelser, som både sikrer arbeidsplasser i dag og fremover, er et sterkt forsvar mot redusert konkurransekraft. Brede forlik om de lange linjene i industri- og kraftpolitikken er derfor viktigere enn noen gang.

Norsk kraft- og industrihistorie henger nært sammen. Norge har hatt et unikt fortrinn for etablering og utvikling av industri, da man har hatt trygghet for at det kan utvikles mer kraft når det er behov og samtidig sikre eller skape nye jobber. Dette skjebnefellesskapet mellom kraft og industri blir enda viktigere når den geopolitiske situasjonen og klimaendringer øker behovet for mer kraft og grønn industriutvikling i Europa og Norden.

Ifølge både Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil kraftbalansen i Norge bli strammere i årene fremover. NVE, energikommisjonen og strømprisutvalget er også helt tydelige på at tilgang på mer kraft er avgjørende for at vi skal ha konkurransedyktige kraftpriser her til lands.

Men det er lange ledetider for kraftutvikling. Valgene man tar innenfor kraftpolitikken i dag, legger derfor grunnlaget for de klimapolitiske og industripolitiske gevinstene man høster i morgen.

Den kraften industrien trenger

Vi mener Norge er i en særstilling med svært gode muligheter for lønnsom kraftutbygging. Utvikling og oppgradering av vannkraftanlegg vil være viktig for å styrke det norske kraftsystemet fremover.

Frem i tid kan havvind bli en viktig del av norsk kraftproduksjon og levere mye kraft til både Norge og på sikt også til Europa.

Men landvind kan bygges raskere og være sentral for en bedre kraftbalanse og sikre utslippsreduksjoner som er tilstrekkelige til å nå våre klimamål. Norge har svært gode vindressurser og i tillegg er landvind den rimeligste formen for ny energiproduksjon. Derfor kan landvind bidra til at regningen blir lavere for både industri og husholdninger enn uten landvind.

Vi må ha en godt utformet vindkraftskatt

Utvikling av landvind må gjøres på en skånsom måte i tett dialog med berørte interessenter og sørge for at kommuner som avsetter areal til vindkraftutbygginger, kan høste fordelene av dette. I så måte er regjeringens forslag til produksjonsavgift på landvind et viktig skritt i riktig retning.

Vi støtter også prinsippet om å beskatte bruken av fellesskapets ressurser, når det er grunnrente. Men en slik skatt må ikke bremse den nødvendige etableringen av mer fornybar kraft. Det er derfor viktig å få på plass en investeringsnøytral skatt, på lik linje med kontantstrømskattene for vannkraft og petroleum.

Grunnrenteskatten bør altså utformes på en måte som ikke stanser prosjekter som er lønnsomme før skatt. Da vil vi få mindre vindkraft i Norge og i tillegg vil det gjøre det enda vanskeligere å etablere vindkraft i områder hvor det er svakere vindforhold og mer begrenset lønnsomhet.

I tillegg er det viktig at skatteendringer ikke uforutsigbart rammer eksisterende vindkraft som er bygget ut på helt andre premisser. At Norge har et forutsigbart skatteregime for kraft, er ikke minst viktig når man skal legge til rette for nye investeringer i for eksempel havvind.

Bredt forlik nødvendig

Regjeringen er tydelig på sine ambisjoner om å styrke etableringen av fornybar kraft i Norge. Dette er en ambisjon vi deler. Det er også veldig positivt at olje- og energiministeren er klar på ønsket om et bredt forlik på Stortinget når grunnrenteskatten skal behandles. Brede forlik gir nødvendig forutsigbarhet.

Vi setter vår litt til at de øvrige partiene på Stortinget er klare for konstruktive samtaler. Slik at ny grunnrenteskatt for vind på land kan sikre fremtidige investeringer, at flere prosjekter kommer i gang, at eksisterende prosjekter beholder lønnsomhet og at kommunene som legger til rette for vindkraft, får nyte godt av det gjennom økte skatteinntekter.