Norges første kartlegging av
grønn aktivitet innen maritim næring viser at den grønne
omsetningen
i maritim næring økte fra om lag 9 milliarder kroner i 2014 til 28
milliarder i fjor. Nesten en tredjedel av omsetningen gikk til kunder
i utlandet, altså til eksport.

Analysen
spenner fra «mørkegrønne» løsninger som for eksempel
batteridrevne ferjer og offshore vindskip til «lysegrønne»
teknologier som LNG-motorer og eksos-rensende scrubbere, som i mindre
grad reduserer utslipp.

Den
grønne veksten er spesielt imponerende i lys av at omsetningen i
maritim næring som helhet gikk ned med
23 prosent i femårsperioden.

Også
investeringene øker. I 2019 investerer norske rederier for i
overkant av fem milliarder kroner i klima- og miljøteknologier.

Tallene
er hentet fra en ny rapport
som ble lansert hos Eksportkreditt Norge 22.
august.
Analyseselskapet Menon Economics har utarbeidet kartleggingen på
oppdrag av Eksportkreditt, Enova, Rederiforbundet og den maritime
industriklyngen NCE Maritime CleanTech.

Koordiner myndighetene og næringen

I
Eksportkreditt har vi arbeidet med stadig flere grønne, maritime
prosjekter. De siste årene har vi blant annet finansiert nærmere 20
offshore vindskip, og bare de siste månedene har Eksportkreditt
bidratt med lån til blant annet de nye hybridskipene til Hurtigruten
og Color Line.

Vår
markedserfaring gjorde at vi tok initiativ til kartleggingen. De fire
oppdragsgiverne bak rapporten ønsket dypere markedsinnsikt og
forståelse for eksportmulighetene. Det behovet deler flere.

I
omstillingen som vi nå er inne i tror jeg det er ekstremt viktig at
det offentlige – politikere, departementene, direktoratene,
regionale og lokale myndigheter samt virkemiddelaktørene – har et
felles kunnskapsgrunnlag og er godt samsnakket mellomhverandre,
og med bedriftene og tilhørende økosystem som
interesseorganisasjoner, banker og akademia.

En
analyse som denne bidrar ved å gjøre kartet som kursen skal stakes
ut etter, klarere.

En ny grønn eksportnæring

Den
retningen skal nå to mål: redusere
utslippene og skape ny næring.

Eksportmulighetene
er store.

Leverandørindustriene
til offshore og maritime næringer er sammenvevde og er vår nest
største eksportnæring etter råolje og naturgass. Maritim næring
er sterk, med en komplett verdikjede, fra små nisjeleverandører til
store, globale rederier.

Norge
trenger flere eksportvinnere. Ingen andre land enn Norge har tapt
større eksportmarkedsandeler (volum) på tvers av alle bransjer de
siste 20
årene. Grønn maritim er en opplagt vekstkandidat som kan være med
på å snu
trenden.

En
strategisk satsing på mer miljø- og klimavennlige løsninger vil
bidra til å øke eksporten fra den norske maritime næringen.
Globalt er maritim sektor fortsatt omtrent 100 prosent
grå. At flere norske bedrifter i maritim næring har gått foran gir
bransjen et strategisk og unikt konkurransefortrinn og muligheter for
nye grønne arbeidsplasser.

Raskt, men ikke raskt nok

Mot
det andre delmålet –
å redusere utslippene
fra skipsfarten – er
den sterke veksten dessverre ikke tilstrekkelig foreløpig.

«Analysen
viser at omstillingen går altfor sakte til at vi klarer å nå målet
om 50 prosent
utslippsreduksjon innen 2050. Vi må få opp tempoet,» sa Hege
Økland i NCE Maritime CleanTech
under rapportlanseringen.

Næringen
ønsker at myndighetene bidrar
til å sette fart på
omstillingen gjennom blant annet strengere miljøreguleringer og
miljø-/klimavekting i offentlige anskaffelser.

Før
sommeren presenterte regjeringen
sin handlingsplan for grønn skipsfart,
med en rekke tiltak.

Jeg
har tidligere skrevet om behovet for en helhetlig strategi
for havvind med konkrete mål som kobler forskning og utvikling med
«butikk».

På
seminaret 22. august
etterlyste Harald Solberg i Rederiforbundet flere konkrete
virkemidler for å bygge marked. Opposisjonen ved Espen Barth Eide
(Ap) var bekymret for at nye næringer forblir små: «Det blir ikke
storskala.» Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) svarte at «vi
(regjeringen)
vrir på de knappene vi kan.»

Dagens
rapport viser en grønn maritim start. En lovende start. Men det er
kun en start – og
vi må utnytte forspranget for å bygge en større næring.