Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fikk nylig kritikk av et stort flertall i Stortinget for sine forslag om nye regler for oljeboring. Dette med utgangspunkt i Høyesteretts dom om Grunnlovens § 112. Juridiske tolkninger har ikke jeg kompetanse på, men jeg vil her gå inn på NIMs bruk av andre fag.

NIM er slumsete med fakta i sin utredning. For eksempel så «registrerer» NIM at en analyse «av Rystad Energy [….] konkluderer med at reduksjon i tilbudet av norsk olje vil redusere de globale utslippene». Her foretar NIM en besynderlig avgrensning bare til olje og ikke gass. De aller fleste felt på norsk sokkel produserer begge deler. NIM omtaler bare én del, men vil regulere begge. De tar ut en del av regnestykket og dropper Rystads hovedkonklusjon: «Produksjonskutt i Norge vil med stor sannsynlighet øke de globale klimagassutslippene». Dette er direkte juks av NIM.

NIM underslår også informasjon (side 3 i NIMs utredning) om at produksjonen og utslippene på norsk sokkel er på vei ned, tross en kortvarig økning i produksjonen på to år (frem til 2024). At dette er bevisst og ikke uoppmerksomt viser de på side 25: «Og mens utvinning av fossil energi må reduseres med 3-4% hvert år for å nå 1,5°C-målet, er produksjonen fra norsk sokkel ventet å øke med 9 % frem til 2024». Ja, nettopp, – en nedgang på 3-4 prosent hvert år er det samme som Perspektivmeldingen (2021) anslår for norsk produksjon innen 2050.

En oljeplattform er en energifabrikk. Utslippsregnskap fra en energikilde må måles i forhold til nytten i et energisystem. Det er viktig HVORDAN energien fra sokkelen brukes fordi dette avgjør eventuelt tilleggsbehov for andre leverandører. Disse har kanskje doble utslipp (kull og flytende naturgass – LNG). Hvis du bare fokuserer på brutto klimautslipp fra et enkelt anlegg slik NIM gjør, så ser du ikke at anlegget er en del av en helhet/system der bruken av energien er avgjørende for utslippene. Utslippene pr energienhet levert må inngå. Energieffektivitet er klimaeffektivitet.

• Les også: Debattinnlegg av Pål W. Lorentzen: Stortingsflertallet prøver å skremme NIM til taushet

Kjernen her er at Høyesterett har konkludert med at Norge i sin behandling av ny petroleumsvirksomhet skal beregne både utslippene fra produksjonen (som i dag) og i tillegg utslippene fra forbrenningen av de solgte produktene (olje og gass m.m.) til andre land. NIMs forslag innebærer at vi ikke skal gi mulighet for nye lete- og boresøknader (PUD) når verden passerer sitt mål om at den globale temperaturen ikke skal øke mer enn 1,5 ^oC. At produksjonen på sokkelen uansett går ned framover og at ny produksjon bare vil dempe fallet, er ikke problematisert.

NIM synes å tro at 1,5 °C er en krystallklar grense som f.eks. grensen for tilsetningsstoffer i matvarer eller fartsgrenser i veitrafikkloven. Slik er det ikke. Temperaturen varierer med en rekke naturgitte, globale forhold og kan passere 1,5 ^°C noen måneder for så å ligge under dette igjen, og så variere over et halvår og/eller flere år.

Et problem som NIM ikke har tatt opp, er at Grunnlovens § 112 ikke er avgrenset til oljeboring, men gjelder all menneskelig virksomhet som medfører miljøskade. Når NIM vil ha et forbud mot ny oljeaktivitet, så innfører de et grunnlovsprinsipp som må gjelde alle utslippsaktiviteter. Det betyr at NIMs forslag når verden passerer 1,5 °C-målet om få år, vil gi et øyeblikkelig forbud mot produksjon også av andre aktiviteter som bygging av skip ved norske verft som ikke går på batterier, all plastproduksjon (el-bildeler, sykehusutstyr, mobiltelefoner osv), kunstgjødsel, kjemikalier, bildeler i aluminium osv. Selv FNs klimapanel setter ikke en slik bombastisk grense. Det internasjonale energibyrået (IEA) har selv i sitt netto null-scenario (tabell A.1) beregnet gassbehovet i verden i 2050 til 43 prosent av dagens (2020).

NIM konstaterer at krigen i Ukraina har brutt ut, men lar ikke krigen få noen innvirkning på egne vurderinger selv om ufattelige brudd på menneskerettighetene i Europa får noen og enhver til å tenke nytt om bl.a. klimatiltak, energibruk og -leveranser, samt nye markedsforhold.

Som jeg håper å ha vist så har denne saken vært et arbeidsuhell for NIM der de billedlig har valgt en endimensjonal tilnærming for et flerdimensjonalt problem. Mens de fleste land har politiske strategier for å møte klimautfordringen, så vil NIM bruke 1,5 ^oC-målet som en absolutt grense for ny oljevirksomhet som ikke kan passeres. De ønsker å redusere klimautslipp, men risikerer å oppnå det motsatte.

Til dere som skarpt har støttet NIM i dette fordi de driver med noe så ærbødig som klima og menneskerettigheter: Det er fra sine venner en trenger korrigering av kursen.