De store nordiske energiselskapene, Statoil, Statkraft, Vattenfall, Fortum og Dong Energy har nå alle levert sine 2015-regnskaper. Tallene viser interessante utviklingstrekk. Olje og gass går dårlig på grunn av de fallende prisene. Gammel kraftproduksjon, kull og kjernekraft, er også en sørgelig historie. Kraftprisene er lave og fallende. Fornybar energi er heller ikke enkelt – Statkraft må ta nedskrivninger i Tyrkia. Lyspunktene ligger likevel i det fornybare – danske Dong Energys vindkraftforretning er kanskje det mest oppløftende i hele den nordiske porteføljen.

Innen kraftproduksjon er lave priser hodepinen. Lav eller ingen etterspørselsvekst og mye ny fornybar energi trekker lønnsomheten ned fordi kraftprisene i Norden og Europa er lave. Dette rammer både Vattenfall, Fortum, Statkraft og Dong Energy. Jeg har skrevet om utviklingstrekkene i det europeiske kraftmarkedet i bloggen Vannkraftens verdi trues.

Tallene gir også godt grunnlag til å reflektere litt rundt eierskap – i lys av debatten som er dratt opp etter at Høyre har løftet ideen om børsnotering av Statkraft.

Den tristeste historien handler om svenske Vattenfall. Selskapet – 100 prosent eid av den svenske staten – har gjort seg totalt bort. Underskuddet i 2015 var på nesten 20 milliarder svenske kroner. Nå foregår opprydningen etter oppkjøpsraidet den tidligere konsernsjefen Lars G. Josefsson gjennomførte i Tyskland og Nederland. Brunkullforretningen i det østlige Tyskland skal selges. . Vattenfall må kvitte seg med gammel og ulønnsom virksomhet, samtidig som selskapet forsøker å bygge en ny og fornybar aktivitet. I en diskusjon om eierskap, blir Vattenfall et eksempel på et statseid selskap som var fullstendig i hendene på en ekspansjonsorientert administrasjon – uten korreksjon verken fra aksjemarkedet eller politikerne.