Havvind – et viktig bidrag til Norges klimamål
Anholt havvindmøllepark, som blei offisielt opna 4. september 2013. Dansk havvind skal knyttes sammen av energiøyer. (Foto: Flickr Lisens: CC by-sa)
Ifølge klimaforlikene på Stortinget fra 2008 og 2012 skulle Norge innen 2020 redusere sine årlige klimagassutslipp med 30 prosent, målt i forhold til 1990-nivået. Ettersom 2020 nærmer seg, er det blitt nokså stille omkring disse målene. Det er kanskje ikke så rart, for i 2015 var status at utslippene var større enn i 1990. I stedet har man valgt å øke ambisjonene for utslippskutt til 40 prosent, men flyttet tidspunktet til 2030. 2030 er ikke lenge til, spesielt når de målene som er satt vil kreve vesentlig endring i vår bruk av energi. Sitasjonen viser at det er viktig å handle raskt.
Hvor er de store utslippene?
I Norge ble det ifølge Statistisk sentralbyrå i 2015 sluppet ut klimagasser tilsvarende 53,6 millioner tonn CO₂. De tre største bidragsyterne er olje- og gassutvinning, veitransport og industri og bergverk. Utslipp fra industri og bergverk er blitt redusert med nesten 40 prosent siden 1990, mens utslipp fra og olje- og gassutvinning og veitransport har økt med til sammen 59 prosent. Det er derfor naturlig å se på hva en kan gjøre med utslippene fra disse to sektorene.
Stortingets føringer
I Stortingets vedtak av statsbudsjett for 2017 heter det (vedtak 108): Stortinget ber regjeringen: «… Senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.»
Videre ser vi nå en akselererende utvikling innen elektriske biler, og hvor det i forbindelse med nasjonal transportplan (2018-2029) av fagetatene ble foreslått at «privatbiler, bybusser og lette varebiler etter 2025 skal være nullutslippskjøretøy». Det er da en forutsetning at energien er produsert uten vesentlige klimagassutslipp.
Energi til personbiler
De ca. 2,8 millioner personbiler som finnes i Norge i dag, har et samlet årlig utslipp på ca. 6,1 millioner tonn CO₂. Det samlede energiforbruk (primærenergi) som går med til drift av personbilene er ca. 23 TWh/år. Til sammenligning er den samlede energiproduksjon fra norsk vannkraft ca. 145 TWh/år.
Men «heldigvis» blir bare omkring 20 prosent av energien som vi bruker i form av bensin og diesel utnyttet til transportarbeid, de resterende 80 prosent går tapt som varme. Om vi bruker elektrisk fremdrift, vil vi kunne utnytte ca. 80 prosent av energien. Det betyr at for å erstatte 23 TWh i form av bensin og diesel trenges bare ca. 6 TWh elektrisk energi for å få gjort samme transportarbeid. Det er godt nytt.
