Tre store nyheter om havvind kom nylig – fra helt andre land enn Norge – også omtalt mer detaljert i Fem på fredag på Energi og Klima:

Nyhet 1: Danske myndigheter avgjorde nylig ved lotteri hvem som skal få bygge havvindparken Thor, Danmarks hittil største med 1 gigawatt. Flere bud ble gitt – og med krav om nær null i subsidier – med en minimumspris på 0,01 øre/kWh! Anbudene er basert på en Contract for difference (CFD), der utbygger er garantert en minstepris for strømmen. Når kraftprisen stiger over CFD-prisen, må selskapet betale staten opptil 2,8 milliarder danske kroner, skriver Reuters.

Nyhet 2: Singapore-baserte Enterprize Energy har inngått avtale om å bygge en 4 GW stor havvindpark utenfor Irland. Prislapp: 10 milliarder dollar. Havvindparken skal levere strøm til hydrogenproduksjon og -forbruk i Irland. Hydrogenet skal også kunne konverteres til ammoniakk, skriver Bloomberg Green.

Nyhet 3: Nye skritt er nå tatt for å realisere «energiøyene» som skal sikre storskala havvindproduksjon i Nordsjøen og Østersjøen, skriver Renew Economy. Den ene av øyene skal ha plass til hele 10 GW.

Danske Energinet, som har samme rolle som Statnett i Norge, har nå inngått avtaler med sine belgiske og tyske motparter TSO Elia og TSO 50 Hertz om et omfattende nettverk av kabler slik at kraften kan ta veien dit den trengs mest.

Hva med Norge?

Etter nyhetene om store havvindprosjekt er det lett å være enig med statsminister Jonas Gahr Støre. Nylig deltok han på Zerokonferanse der han ifølge nettstedet Montel «erkjente at det tar for lang tid å få behandlet havvindkonsesjoner i Norge». Støre «advarte om at Norges forsprang i havvind kunne bli spist opp på mindre enn to år fordi så mange holder på med det samme».

«Norge trenger nye arbeidsplasser og nye eksportmuligheter. Norge og verden trenger mye ny fornybar kraft.»

Støre har grunn til å være bekymret. Spørsmålene som da melder seg, er: Hvorfor handler det ikke om Norge når det kommer store nyheter om havvind? Og: Hva har regjeringen tenkt å gjøre med det? Og når?

Kan Norges problem være at det verken i den avgåtte eller nye regjeringen finnes nøkkelpersoner som brenner nok for teknologien og evner å få gjennomslag for å satse? Er det store interne motkrefter? Eller skygger «oljå» også for denne industrimuligheten?

Allerede i 2011 skrev Nationens Erling Kjekstad kommentaren Solformørkelse over grønne arbeidsplasser, om hvorfor mulige grønne industrieventyr har en tendens til å strande her til lands.

Han trakk fram Senterpartiets olje- og energiminister Terje Riis-Johansen som sammen med Arbeiderpartiets næringsminister Trond Giske i 2010 erklærte at Norge skulle bli «verdensledende på vindkraft offshore i Norge».

Men i mars 2011 sluttet Riis-Johansen, og partifelle Ola Borten Moe overtok statsrådsjobben. Han hadde liten tro på havvind og uttalte umiddelbart at det er «for dyrt med vindmøller til havs»: «Det er ikke noen vits for meg å bruke mange skattemilliarder til å bygge en vindfarm til havs bare for at den skal ligge til havs».

Først i 2020 åpnet regjeringen Solberg områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for søknader om fornybar energiproduksjon. «Departementet arbeider nå med å vurdere innkomne høringssvar til forslagene om lov- og forskriftsendringer og forslag til veileder», heter det på regjeringen.no.

Kjekstads ti år gamle kommentar er fremdeles sørgelig relevant. Det vanskelig å få øye på noe pådriv for havvind i den nye regjeringen. Og rundt kongens bord sitter også Ola Borten Moe. For bare to år siden skrev han, som 1. nestleder i Sp, i Nationen om «ineffektive og kostbare energikilder som solceller og vind til havs».

Forskerne Bård Wathne Tveiten og Håkon Nordhagen i Sintef reagerte på Sp-politikerens omgang med fakta og skrev i Nationen: «Eksempelvis er det er et faktum at ikke bare landbasert vindkraft, men også bunnfast havvind, allerede er lønnsomt uten subsidier i Europa».

Staten stiller årlig store summer risikokapital til rådighet gjennom skattesystemet for petroleumsvirksomheten. Det ser ut til å være lite igjen til havvind og øvrige grønne muligheter. Andre europeiske land investerte ifølge WindEurope rundt 26 milliarder euro i havvind bare i 2020.

Norge trenger nye arbeidsplasser og nye eksportmuligheter. Norge og verden trenger mye ny fornybar kraft. Da er det gledelig med store og hyppige nyheter om havvindprosjekter i andre land. Men det er begredelig at Støre kan få rett i egne advarsler om at «Norges forsprang innen havvind kan bli spist opp». Og de som først og fremst kan gjøre advarselen til skamme, er jo Støre selv og hans kolleger i Ap og Sp.

Foreløpig ser engasjementet skrint ut.

(Kronikken ble først publisert i Nationen 2. desember 2021.)