Høyres programutkast: Nullutslipp og grønn omstilling
Torbjørn Røe Isaksen leder Høyres programkomite.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Null utslipp fra kollektivtransport innen 2025, og null salg av utslippsbiler etter 2025. Klimanøytral nærskipsfart, og krav om klimapolitiske risikoanalyser før det vedtas nye utbygginger på sokkelen.
Det er liten tvil om at Paris-avtalen har satt sine spor hos Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup og resten av Høyres programkomite, som onsdag 7. september la frem sitt utkast til stortingsvalgprogram for perioden 2017-21.
Forslaget til nytt program inneholder et kapittel på fem sider med overskriften «Grønn omstilling og en bærekraftig fremtid». I programmet for inneværende periode er det avsatt en side til «Klima». Mens 2013-programmet nevner usikkerheten om klimavirkningene og fremhever føre-var prinsippet, slår årets programutkast fast at Paris-avtalen og lavutslippssamfunnet er en forutsetning for å kunne ivareta de konservatives forvalteransvar: «Å etterlate kloden vi overtok fra våre forfedre, i minst like god stand til våre etterkommere».
Om man sammenlikner dette programutkastet med hva Høyre har sagt tidligere, er det noen interessante nyvinninger. Det slås utvetydig fast at Norge må bli et lavutslippssamfunn innen 2050. 34 år er ingen lang omstillingsperiode, noe som forklarer hvorfor ambisjonene må høynes. Alle «sektorer» – transport, jordbruk, maritim, industri, offentlig sektor, bygg og anlegg, energi, næringspolitikk, mv – har derfor fått sitt grønne omstillingskapittel i Høyres programutkast.
Klima er ikke en sektor
De fleste tiltakene som nevnes er ikke nye, men budskapet det formidler er nytt: Klima og bærekraft er ikke en «sektor» på linje med andre, men en overordnet ramme – nærmest et «budsjett» – som alle sektorer må forholde seg til. Derfor må energiforbruket i eksisterende bygg reduseres med 10 TWh/år, transporten elektrifiseres og overføringskapasiteten for elektrisk kraft til utlandet styrkes, blant annet.
Det skal bli spennende å se hvor lang tid det tar før Finansdepartementet tar inn over seg det samme helhetssynet når det for eksempel er snakk om offentlige innkjøp, bygg og skatte- og avgiftspolitikken.