1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Siri Hall Arnøy
Siri Hall Arnøy
Politisk rådgiver, fornybar energi og nett i Zero.
Publisert 1. juli 2014
Sist oppdatert 25.3.2022, 13:49
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Hvem skal gjøre nettet smart?

IT-bransjens innovasjonsvilje er i ferd med å innhente alle som arbeider med bygninger, energi og strømnett.

nest_forside
Publisert 1. juli 2014
Sist oppdatert 25.3.2022, 13:49
Artikkelen er mer enn to år gammel
Siri Hall Arnøy
Siri Hall Arnøy
Politisk rådgiver, fornybar energi og nett i Zero.

Det er økende interesse for smartgrid (smarte strømnett), og hvordan de kan hjelpe oss i det grønne skiftet til et klimavennlig energisystem. Forsøk med AMS (avanserte måle- og styringssystemer) begynner å levere resultater. Men det stilles spørsmål om norske nettselskap har for lave ambisjoner. Nye aktører melder seg på med et bredere perspektiv – målet er det smarte livet, og de er klare for å hjelpe oss hele veien.

For folk i energibransjen var kanskje Tony Fadell inntil nylig et ukjent navn. Etter en lang karriere i Apple, som teamleder for gjengen bak de første iPodene og iPhonene, var det ikke overraskende at han hadde lyst til å starte for seg selv for å kunne utvikle enda mer innovative produkter. Det som kanskje kunne overraske, var hva valget landet på – en ny termostat. Fadell selv argumenterte for at termostaten styrte store deler av folks energiforbruk, og at teknologien hadde stått stille i tiår. Kjøpet av Fadells selskap NEST for over 3 milliarder dollar ble for mange den endelige bekreftelsen på at Google ønsker å ta over mer av det som i dag gjøres i energibransjen.

Vi har sett flere som har spådd det samme, med Steven Chu, tidligere energiminister i USA, som en av de mer prominente. På Google sin hjemmeside heter det i en stillingsutlysning at Google «is working on innovative solutions for access to clean, low-cost electricity». Forrige uke viste NEST en del av sine kort i forbindelse med Google sin I/O-konferanse, den store happeningen for Google-nyheter. Et nytt «WorksWithNest»-program lanseres, og det er allerede inngått partnerskap med Mercedes-Benz for å gjøre det mulig for termostaten å ikke bare lære dine behov etter hvordan du stiller på den – men også justere varmen etter når du kommer hjem. Ved hjelp av posisjon fra bilen din og trafikkdata kan temperaturen justeres enda mer treffsikkert.

Nest og Google er selvfølgelig ikke de eneste som tar opp kampen om smart energistyring. Honeywell lanserte nylig en ny smartere termostat, og Apple er på banen med sitt HomeKit. (Microsoft var som kjent tidlig ute med å tenke rundt smart teknologi i folks hjem med sitt Home of the Future-prosjekt). Ideen om et Internet of Things er veletablert. Det nye er hvor mange, tunge aktører som er på banen samtidig – aktører som nå har skaffet seg mer erfaring med fornybar energi gjennom programmer for å produsere grønn strøm til eget forbruk, og som har økonomiske muskler til å investere. For enkelte er pengebingen nå så stor at en stor, ny sektor ville passe perfekt. Energisektoren ligger an til å kunne bli den sektoren. Innovasjonsbehovet er definitivt til stede.

Til høsten skal vi fortsette diskusjonen om Reiten-utvalget og framtidig organisering av det norske strømnettet. Hvis vi skal utløse potensialet for energieffektivisering og klimagevinst som ligger i det norske el-systemet, må denne diskusjonen handle om hvilke tjenester framtidas nettselskaper må levere – ikke bare om hvordan best løse dagens utfordringer. Lyse viser spennende tanker og skaffer seg partnere til sitt smartly-system, Agder Energi-eide ENFO og LOS ser på nye måter å fordele effekt på – det er ikke det at ting ikke skjer. Men når tunge aktører går fra å være IT-innovatører til energifeltet, er det en påminnelse om at IT-bransjens innovasjonsvilje er i ferd med å innhente alle som arbeider med bygninger, energi og strømnett. Om 10 år er kanskje Tony Fadell et enda mer kjent eksempel på en IT-pioner som endrer hverdagen vår på en klimavennlig måte enn PayPal-pioneren Elon Musk.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer
En moderne industribygning med flere lasteramper og to høye skorsteiner som sender ut hvit røyk under en overskyet himmel.

Derfor bør CO2 fanges fra avfallsforbrenning

Flere norske byer bør gjøre som Oslo nå gjør på Klemetsrud. Deriblant Trondheim, der hvert fjerde tonn med fossilt CO₂ stammer fra avfallsforbrenning, skriver fire Sintef-medarbeidere.

26. november 2025
Les mer
Seks gule metallbur fylt med ulike typer elektronisk avfall og skrapmaterialer er stablet sammen i et innendørs industrimiljø.

Nasjonal IT-infrastruktur – den sirkulære elefanten i statsbudsjettet

Utdaterte systemer og hver sin tue-tenkning stikker kjepper i hjulene for omstillingen. Vi trenger en nasjonal IT-infrastruktur for data om avfall, skriver Elin Hansen i Sirk Norge.

17. november 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
ANNONSE