Hvilken side velger KrF i klimapolitikken?

Norge har fire oljepartier

President Eisenhower advarte i sin tid mot det militærindustrielle kompleks. Norges og verdens største problem i dag er det oljeindustrielle kompleks.

På blå side er Høyre og Frp oljepartier. På rød side er Ap og Sp oljepartier. Problemet er derfor at det oljeindustrielle kompleks har styringen uansett farge på regjeringen.

Venstre som sentrumsparti valgte å gå inn i regjering for å gjøre regjeringen Solberg bedre blant annet på klimaområdet. Det klarte partiet gjennom Jeløya-erklæringen, men på ingen måte tilstrekkelig for å takle klimakrisen.

KrF er som vippeparti nå i en unik situasjon hvor de kan tvinge frem nødvendige endringer, men det får de neppe til hvis de velger side før de har fått gjennomslag.

Partiets ledelse Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Hilde Frafjord Johnson har nå mulighet til å løfte klimadebattenopp til et høyere nivå enn traurige årlige krangler om detaljer i neste års statsbudsjett.

Hva sier Grunnloven?

Norges grunnlov § 2 sier at Kongeriket Norges verdigrunnlag skal være vår kristne og humanistiske arv.

Det bør ikke være mulig å kalle seg humanist eller kristen og samtidig ødelegge livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

Ifølge skapelsesberetningen i Det gamle testamentet omfatter skaperverket både mennesker og natur. Den mest autoritative representanten for hvordan vår kristne arv skal forstås i dag er antagelig pave Frans. Han tar til orde for en radikalforandring av klimapolitikken. Han mener at vi trenger en økologisk omvendelse – intet mindre.

Norske olje- og gassinteresser burde ikke stå over Gud eller Grunnloven.

Følgelig har KrF støtte i Norges grunnlov for å presse oljepartiene H, Frp, Ap og Sp i forhandlinger til å ta vare på skaperverket ved å legge om oljepolitikken:

Vil en ny regjering ta vare på skaperverket og respektereGrunnloven–eller ikke?

Dette bør KrF konfrontere de alternative regjeringspartnerne med.

Hva vil det koste å ta vare på skaperverket?

Det vil sikkertkreve mange milliarder årlig å gjøre seriøse grep nå, både forsikring mot katastrofer, avlinger og omlegging av oljeavhengig industri og arbeidsplasser – i tillegg til KrFs øvrige hjertesaker.

Her er gladnyheten til KrF: Dere må gjerne kutte her og der, men sannheten er at det finnes en rekke såkalte skattetap som kan reduseres gradvis fra og med 2019:

Hva KrF kan oppnå i forhandlinger

I sum over har vi da om lag 20 milliarder som kan brukes på viktigere oppgaver enn bl.a. å berike norske og utenlandske eiere av banker og selskaper. Disse milliardene kan KrF beslutte skal brukes på omstilling av oljebransjens ansatte uten at de skal tape på omstillingen, sikring av hele Norge, klimakutt i transport og landbruk med kompensasjon, fornybar innsats i Norge og andre land, kamp mot barnefattigdom og andre ting partiet måtte sette høyt.

Dersom KrF binder seg til én side (rød) før de har utforsket hvilke muligheter som ligger hos den andre (blågrønn), tror jeg at partiet vil oppnå mye mindre enn de ellers kunne ha gjort.

Jeg håper derfor at KrFs partileder og leder av stortingsgruppen Knut Arild Hareide går i seriøs dialog med de blågrønne på Stortinget; Venstres Terje Breivik, Frps Hans Andreas Limi og Høyres Trond Helleland for å klargjøre mulighetsrommet på Stortinget for at Erna Solberg blir sittende som statsminister – med like åpent sinn som han er villig til å forhandle med Aps Jonas Gahr Støre og Sps Trygve Slagsvold Vedum.

Først da får vi som er opptatt av å gjøre noe akutt med de ødeleggende klimaendringene trygghet for at KrF virkelig har gått det britene kaller «the extra mile» for å sikre skaperverket.