Hvordan kan et nytt norsk klimafond bidra til raskere energiomstilling i sør?

Innen sommeren skal regjeringen legge frem forslag om et nytt norsk klimafond som ifølge utviklingsminister Dag Inge Ulstein «kan bli det største klimainitiativet siden regnskogsatsingen».

I en fersk rapport fra miljøorganisasjonen Zero er det foreslått å avgrense fondets mandat til investeringer som kan erstatte kullkraftverk i Sørøst-Asia og det sørlige Afrika. Vi støtter mange av anbefalingene i rapporten, men vil advare mot å gjøre mandatet så smalt at det ikke treffer behovene.

Zero-rapporten foreslår at Norge etablerer et nytt norsk statlig klimafond på 25 milliarder kroner som Norfund skal forvalte. Fondet skal bidra med eierkapital, lån og garantier i forbindelse med større investeringer i fornybar energi. Fondet foreslås primært finansiert gjennom kapitalbidrag fra statskassen. Statens avkastningskrav foreslås å være på linje med hva som forventes av Oljefondet, det vil si ca 3 prosent årlig. Kommersielle investorer vil normalt forvente en årlig avkastning på minst 10 prosent på prosjektinvesteringer som dette.

Sol- og vindkraftverk alene fjerner ikke kull

Det er mange gode argumenter for at Norge bør bidra til å finansiere rene alternativer til kullkraft. Kullkraft representerer i dag 30 prosent av de globale klimagassutslippene, og mange nye kullkraftverk er planlagt og under bygging. Dersom disse kullkraftverkene først bygges og settes i drift, vil de kunne «låse inn» store klimagassutslipp i mange år fremover.

Men selv om billigere finansiering av grønn energi vil gjøre sol- og vindkraftverk mer konkurransedyktig mot kullkraft, vil ikke mer storskala sol- og vindkraft nødvendigvis bety at byggingen av kullkraftverkene stoppes. Det er en rekke andre komponenter utover selve sol- og vindkraftverkene som må på plass for at kullkraftverkene ikke skal bygges. Strømproduksjon fra sol- og vindkraft er variabel og ikke regulerbar. I mange land kan den derfor bare erstatte kullkraft dersom den kombineres med store investeringer i annen grunnlast og regulerkraft, samt i et styrket kraftnett. Slike tunge omlegginger er dyre og tar tid. Med en snever satsning hvor suksess avhenger av å få stoppet bygging av ny kullkraft, så risikerer man at klimaeffekten av pengene som investeres i det nye fondet i praksis blir begrenset og kommer for sent.

I mellomtiden står andre og mer forurensende små og store strømforsyningsanlegg i Afrika og Asia og pøser ut CO₂ – og tømmer det gjenværende utslippsbudsjettet. Ifølge en rapport fra Verdensbankens søsterorganisasjon IFC tilsvarer antall olje- og dieselfyrte strømforsyningsanlegg i u-landene mellom 350 og 500 gigawatt, tilsvarende 700 til 1000 større kullkraftverk.

Grasrotrevolusjonen: Distribuerte, lokale løsninger

Som et viktig supplement til sentralisert kraftproduksjon vil vi derfor fremheve den fremvoksende "grasrotrevolusjonen": Bedrifter og lokalsamfunn som selv erstatter skitten strøm med lokal produksjon, lagring og styring av ren energi. Slike distribuerte løsninger, spesielt for solenergi, tilbyr i dag et attraktivt alternativ til å mate mer strøm inn på strømnettene. Distribuerte løsninger vil redusere, ikke øke, etterspørselen etter strøm fra nettet, og dermed redusere behovet både for kullkraft som grunnlast og for forsterkning av kraftnettet.

Gjennom å bygge mer produksjon der den forbrukes, vil strømnettet belastes mindre. Med batterier kan slike distribuerte løsninger være 100 prosent fornybare, i motsetning til nettstrøm som vanligvis er en blanding av fossil og fornybar kraft. Distribuerte løsninger kan rulles ut i høyt tempo av privat sektor, uten behov for tunge politiske prosesser og koordinering av mange store investeringer i et komplekst kraftnett. Slik kan distribuert produksjon og lagring av fornybar energi gi store utslippsreduksjoner på kort tid og til en lav kostnad.

Et løsningsnøytralt fond

Vi mener derfor det er viktig at det annonserte klimafondet settes opp med tanke på å sikre høy klimaeffekt, det vil si så store reduksjoner som mulig og så raskt som mulig. Dette kan gjøres ved å knytte det statlige kapitalbidraget til fondet til omfanget av verifiserte utslippsreduksjoner som investeringen medfører. Dersom man f.eks. fastlegger en «skyggepris» på CO₂-utslipp tilsvarende 25 dollar per tonn, vil dette kunne omgjøres til investeringskapital som får et lavere avkastningskrav enn det som gjelder for de kommersielle investorene. Dette vil da gjelde uavhengig av om investeringen gjelder et større sol- eller vindkraftverk, en mini-grid basert på ren energi, batterilagring eller et anlegg for produksjon av grønt hydrogen til bruk i strømnettet.

Vi mener det er viktig å se fornybarfondet i lys av det viktige arbeidet som nå pågår med å gi innhold til implementeringen av artikkel 6 i klimaavtalen fra Paris. Artikkel 6 handler om å få på plass mekanismer som skal gjøre det mulig for rike land å skjerpe ambisjonene på klimaområdet, ved å bidra til å finansiere kutt i utslipp av klimagasser i utviklingslandene. Et løsningsnøytralt fond som investerer i fornybar energi-prosjekter i sør basert på forventet klimaeffekt – og etablerte metoder for estimering og verifisering av utslippsreduksjoner – vil ikke bare premiere tryggere og raskere utslippsreduksjoner, det vil også være med å prøve ut en ordning som flere land over tid kan slutte seg til som del av gjennomføringen av Paris-avtalen.