2
4

2
Stillinger
4
Klimakalender
Tom Lindberg
Tom Lindberg
Managing Director of ECOHZ.
Publisert 11. juni 2019
Sist oppdatert 12.06.2019, 16:11
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Hvordan opprin­nel­ses­ga­ran­tier kan bidra til å løse klima­krisen

Skal vi løse klimakrisen, må vi bygge ut mer vann-, vind-, sol-, tidevann- og bølgekraft. Det vil koste. Og det haster. Opprinnelsesgarantier skaper inntekter som investeres i ny fornybar energi.
hvordan-opprinnelsesgarantier-kan-bidra-til-a-lose-klimakrisen-featured.jpg

Inntekter fra opprinnelsesgarantier kan bidra til å finansiere betydelige mengder ny fornybar energi, skriver artikkelforfatteren. Her en solenergipark i Halberstadt i tyske Sachsen-Anhalt.

Publisert 11. juni 2019
Sist oppdatert 12.06.2019, 16:11
Artikkelen er mer enn to år gammel
Tom Lindberg
Tom Lindberg
Managing Director of ECOHZ.


Arbeiderpartiet la
6. juni frem et representantforslag i
Stortinget der partiet
foreslår å melde Norge ut av EUs ordning med opprinnelsesgarantier.
Ordningen med
opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning som ble opprettet
nettopp for at forbrukere og bedrifter skal kunne velge fornybar
strøm, og dermed bidra til å finansiere utbygging av fornybar
energi.


Dermed sier Arbeiderpartiet nei til et
frivillig spleiselag som kan bidra til å
finansiere en storsatsing på fornybar energi i Europa.

2018: Et dårlig år for det globale klimaet

2018
var dessverre ikke et godt år for det globale klimaet. Utslippene
økte – og nådde all-time high. Vi har sett en rekke nye
temperaturrekorder og ekstremvær globalt.

Her
hjemme illustrerte tørkesommeren hvor alvorlige konsekvensene av
klimaendringene er – og ikke minst hvor sårbare vi er.

2018: Et godt år for opprinnelsesmerket fornybar kraft

2018
var imidlertid et godt år for det globale markedet for
opprinnelsesmerket fornybar kraft. Vi
har lenge sett at miljøbevisste forbrukere og bedrifter tar aktive
valg og betaler et ekstra påslag i prisen for opprinnelsesmerket
fornybar strøm.

En
opprinnelsesgaranti er et bevis på at
det er produsert 1 MWh fornybar elektrisk energi ved et bestemt
kraftverk. I
2018 så vi rask vekst og økende etterspørsel etter
opprinnelsesgarantier i Europa, «Renewable Energy Certificates»
(RECs) i USA, samt «International Renewable Energy Certificates»
(I-REC) i andre markeder. I Europa økte prisen på standard
opprinnelsesgarantier (1 MWh) til godt over 2
euro.
Vi så dessuten at etterspørselen
økte også i bedriftsmarkedet.

Kombinasjonen
av stabil vekst i etterspørselen og økte priser var en vekker for
både forbrukere, beslutningstakere og andre interessenter. Plutselig
oppdaget de det store økonomiske potensialet i opprinnelsesmerket
fornybar kraft. Inntektsstrømmer kan ledes rett inn i nye
investeringer i fornybar energi.


Et tidsvindu på ti år

I
oktober 2018 kom FNs klimapanels 1,5-gradersrapport. Rapporten forteller om betydelig
økt risiko for alvorlige konsekvenser for økosystemer, mennesker og
samfunn over hele verden ved 2 graders oppvarming sammenlignet med en
økning på 1,5 grader. Globale utslipp av klimagasser må reduseres
med 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å
begrense økningen til 1,5 grader. I 2050 må utslippene av CO₂ være
netto null. For de av oss som har fulgt med, var det få
overraskelser i rapporten. Men den dokumenterte at det haster, hvis
vi skal stoppe klimakrisen.


FNs klimapanels siste rapport innebærer at vi
har et tidsvindu på ti år. Den globale utfordringen er gigantisk.
Globalt må andelen fornybar energi dobles fra 25
prosent til 50
prosent innen 2030. Og det i en tid der
energiforbruket fremdeles øker. I dag kommer rundt 6000 TWh fra
fornybare kilder. Innen 2030 må vi bygge ut ytterligere 8000 TWh med
fornybar kraft. Det er en krevende oppgave, men likevel fullt mulig å
klare.


Et stort behov for ny fornybar kraft i Europa


EUs etter hvert
så berømte 20-20-20-mål betyr at fornybarandelen i kraftsektoren
vil være på 40 prosent
i 2020. Frem mot 2030 må fornybarandelen økes til 55
prosent. I Europa forventes det ikke økt
energiforbruk. Det innebærer at all fornybar kraft faktisk erstatter
fossil kraft. Det er et viktig poeng å merke seg i en tid der det
stilles spørsmål ved klimaeffekten av fornybar energi.


For å nå 2030-målene i Europa, trenger vi en
økning på 500 TWh fornybar kraft, fra 1400 TWh i 2020 til 1900 TWh
i 2030. Økningen er tregangen av norsk fornybarproduksjon, som
vanligvis ligger rundt 140-145 TWh årlig.Det skal med andre ord bygges mye
fornybar energi på kort tid. Det vil kreve investeringer. Store
investeringer.

Etterspørsel etter opprinnelsesgarantier i Europa (kilde: ECOHZ)


Stort potensial for opprinnelsesmerket kraft i Europa


Etterspørselen etter opprinnelsesmerket kraft
øker. I dag omsettes det opprinnelsesmerket kraft for 700 TWh. Frem
mot 2030 forventes etterspørselen fortsatt å øke med 8-9
prosent per år – til totalt 1600 TWh.
Det kan høres ut som et svært høyt tall, men 1600 TWh utgjør
likevel bare 47 prosent
av det europeiske kraftmarkedet i 2030. Og det vil fremdeles
produseres 300 TWh fornybar kraft som ikke er opprinnelsesmerket.


Det samlede volumet av opprinnelsesgarantier
som vil bli handlet de neste ti årene i Europa er på 12000 TWh. Det
er et svært stort volum. Utfordringen er å sørge for at inntektene
knyttet til salget av dette volumet brukes til å finansiere ny
fornybar energi. Til faktisk å gjøre en forskjell.


Hvor stort er så potensialet? Med en pris på
opprinnelsesgarantier i 2020 på 1,0
euro, kan vi gjøre et konservativt
estimat for 2030, hvor prisen vil ha steget til 2,5
euro.


Med stigende volum og et slikt prisestimat, vil
det omsettes opprinnelsesgarantier i det europeiske markedet for den
betydelige sum av 21,5 milliarder euro
fra 2020-2030. Til sammenlikning ble det ifølge Bloomberg New Energy
Finance investert 40 milliarder US
dollar i fornybart i 2017.

Selv
om vi snakker om den samlede inntekten i løpet av en tiårsperiode,
er 21,5 milliarder euro
et svært høyt tall. Hvor mye nytt fornybart kan inntektene fra
opprinnelsesgarantier bidra til?

Gitt
at ikke hele summen går til investeringer, runder vi ned til 20
milliarder euro.
Vi forutsetter en egenkapitalandel på 40
prosent og at investeringene
fordeles likt mellom sol og vind. Videre forutsetter vi – igjen
konservativt – at kostnadene holder seg på dagens nivå, selv om
det er all grunn til å anta et fortsatt fall i kostnadene ved
utbygging av både vind og sol.

Resultatet
er utbygging av 50 GW med ny sol- og vindkapasitet i perioden fra
2020 til 2030. Det vil gi 100 TWh ny årlig fornybarproduksjon i
2030. Ser vi det i forhold til EUs behov for 500 TWh ny produksjon i
2030, er det et betydelig bidrag.

Ser
vi helt konkret på Norge og dets andel av det ovennevnte scenario,
vil Norge med Arbeiderpartiets forslag avstå fra om lag 24
milliarder kroner
i perioden frem til 2030. Dette er merinntekter knyttet direkte til
opprinnelsesmerking av norsk fornybar kraft og er i stor grad
eksportinntekter som ville tilfalt norske kraftprodusenter.

Europa
har et stort behov for økt produksjon av fornybar kraft – og det
raskt. Norge har en eventyrlig mulighet til å bidra til denne
utviklingen, samtidig som man kan dra nytte av den frivillige
ordningen med opprinnelsesgarantier til finansiering. Men da må man
styrke Norges rolle i EUs ambisiøse energivisjoner, ikke svekke den.
Ved å trekke Norge ut av ordningen med opprinnelsesgarantier vil man
sende et klart signal om at Norge ikke mener å bidra aktivt til at
EU når sine fornybarmål i 2030.

Fra subsidier til frivillige opprinnelsesgarantier

I
motsetning til elsertifikater og innmatingstariffer, er
opprinnelsesgarantier et frivillig system. Det er opp til hver enkelt
forbruker og bedrift å avgjøre om de ønsker strøm med eller uten
opprinnelsesgarantier, og om de ønsker
å betale det ekstra påslaget som opprinnelsesgarantier utgjør.

Scenarioet
som er beskrevet,
er et europeisk scenario. Men i USA er også opprinnelsesgarantier en
betydelig faktor. Med bruk av opprinnelsesgarantier i Asia,
Latin-Amerika og Afrika, vil potensialet være enda større. Nøkkelen
både globalt og i Europa er å sørge for å styre inntektsstrømmene
inn i ny fornybar energi. Hvis vi lykkes, kan frivillige ordninger
erstatte andre subsidier til fornybar energi. Slik kan
opprinnelsesgarantier være et viktig bidrag til å nå Paris-avtalen
og 1,5-gradersmålet.

Fakta: Opprinnelsesgarantier


Ordningen med opprinnelsesgarantier i Europa og
«Renewable Energy Certificates» (RECs) i USA har eksistert i over
15 år. En opprinnelsesgaranti
er et finansielt bevis på at det er produsert 1 MWh fornybar
elektrisk energi ved et bestemt kraftverk. Det er bare godkjente
anlegg som kan få slike utstedt.
Internasjonale REC (I-REC) bidrar til å
spore og dokumentere energivalg i Asia, Afrika og Sør-Amerika, og er
tilgjengelig i Kina, Brasil, India samt mer enn 20 andre land. Og
utbredelsen vokser raskt.


Norske produsenter som ønsker å motta
opprinnelsesgarantier for sin produksjon av fornybar kraft, må få
anlegget godkjent av NVE og opprette konto i det norske
elsertifikatregisteret NECS («Norwegian
Energy Certificates Systems»).


Opprinnelsesgarantier er helt vesentlig for
ledende internasjonale selskaper som ønsker å rapportere på
klimafotavtrykk og bærekraft, og er et absolutt krav for bedrifter
som skal rapportere bruk av fornybar energi i
sine klimaregnskap.

ANNONSE
Bluesky

Om oss

Om oss
Våre støttespillere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Ledige stillinger i det grønne skiftet

NVE søker rådgiver

Rådgiver innen energibruk, dataforvaltning og digitalisering
Oslo, Trondheim, Tønsberg
Frist: 17.03.2026
Tre kollegaer som prater sammen rundt et bord

NVE søker rådgiver

Rådgiver innen EU-regelverk, energieffektive produkter og fornybar energi
Oslo, Trondheim
Frist: 11.03.2026
kaffepause kontor kollegaer